Fredløs i hagen

Sjelden å se denne vakre stauden i privathagene. Nå fins det vel ikke en eneste gårdshage som ikke inneholder Fagerfredløs (Lysimachia punctata). De gule blomstene ser fine ut mot røde uthusvegger. Men Fagerfredløs blomstrer så lenge (juni-september) og rikt at den forsvarer  en plass i hvilkensomhelst hage. Det er aldri sykdom å se på Fagerfredløs og den er uendelig hardfør. Det skal godt gjøres å finne en jordart som Fagerfredløs ikke kan vokse i, men frodigst blir den på næringsrik og fuktig leirjord.  I det hele tatt burde Fagerfredløs hatt minst like stor plass blant staudene som tujaen har blant buskene. Alle som strever med å få litt frodighet og farger inn i hagen burde være obs. på Fagerfredløs. Det er dessuten bare å ta spaden fatt og dele den hvis du vil ha flere planter. Fagerfredløs gjør seg best når den får fylle opp noen kvadratmeter. Den er hakket for vital til å passe i nærheten av mer sarte planter.

Fagerfredløs er det offisielle navnet. Sier en «Fredløs» betyr det Lysimachia vulgaris, en vill plante.