Trapp eller ikke trapp?

trapp-sti

Som ellers stemmer folk best og ærligst med føttene. Jeg talte hvor mange som brukte trappa og hvor mange som foretrakk å gå ved siden av. Bare et par meget aldersstegne personer kom seg møysommelig opp trappa, resten (og det var mange) gikk utenfor. Med den største selvfølge. Noe å ta med seg når du skal anlegge hagen din? I lærebøkene står det at hvis stigningen er brattere enn 1:4, må en ha trapp. Mulig det, mulig det…

Hagetrapp nok en gang

…eller er dette ei trapp? Materialbruken og soliditeten er det ingenting å si på. Men er det ikke litt langt mellom trinna? Som skråner i gang-retningen, dessuten? Ei trapp skal ha vannrette inntrinn, plassert en skrittlengde fra hverandre. Slik er regelen og slik er trapper flest. I virkelighetens verden må en inngå kompromisser. Er ikke skråningen bratt nok, må du gjøre inntrinnet dypere. Trappa på bildet har to skrittlengders avstand mellom trinna. For at regnestykket da skal gå opp, må inntrinnet helle framover. Det gjør ikke noe når det består av grov grus eller fin pukk. Glatt stein eller trematerialer i inntrinnet kunne sendt hageeieren på trynet nedover hålka. Perfekt er imidlertid ikke denne løsningen. En må ta alle opptrinn med det samme beinet. Det kjennes krøkkete å gå i ei slik trapp.

Grus-stien som kunstverk

Det skulle en tro var lett å få til. Men slike vakre utforminger som dette er det sjelden jeg ser. Fargeforskjellene, den gedigne kantingen med granitt-storgatestein, bedet kantet av grus. Betongen holder kantsteinene på plass, ser vi. Ellers kunne raden av kantstein som er lagt på tvers av stien begynt å sige. Og uten noe som hindret tyngdekrafta hadde grusen havnet i bunnen av bakken.

Både trapp og vei

Originalt  å anlegge både trapp og vei opp til inngangsdøra. Her er  det altså en som har vridd seg unna dette viktige valget. Skulle vært artig om huseieren kunne varte opp med statistikk over hvor mange som går trappa og hvor mange som tar gangstien.

Trolig er det trappa som er bygd først og som rådde grunnen inntil garasjen kom og huseieren like godt anla en sti ned til porten. Men jeg kan ta feil, kanskje er alt bygd opp i en fei som et helhetlig verk. Som er både interessant og vakkert. Sammensmelting av et element fra syttiåra (trappa) med et element fra dagens hager (stien). Da er det viktig at betongsteinen er ens over det hele og binder anlegget sammen.

Trappeveien – nok en gang

Heller grunnen mellom én til åtte og én til fire bør du se deg om etter alternativer til trapp eller hagesti. Altfor sjelden kommer da et forslag om trappevei på bordet. I stedet bygger man ei trapp som er for slak til å være god å gå i eller en altfor bratt sti. Ned den stien renner ofte grusen når det regner eller tør. Trappa er dyr å anlegge og egentlig mer populær blant hageplanleggerne enn blant brukerne. Så kast et blikk på trappeveien over og se om ikke denne elegante løsningen kan være noe for deg.

Hagesti av kuppelstein

Absolutt et alternativ til brostein. Mindre formelt, passer bedre på naturtomter, billigere. Om de anla slike stier i bronsealderen, vet jeg ikke, men sikkert er det at denne typen sti faller fint inn i stilen på bronsealdergården ved Vitlycke världsarv-museum. Denne grasmarka hadde blitt til ei leirvelling etter at alle turistene hadde gått hen for å se hvordan bronsealdermenneskene bodde. En gruslagt sti hadde trolig endt opp på samme måte den fuktige sommeren 2010. Men kuppelsteinen løser problemet for alltid.