Rette linjer og rette vinkler

Stier og siktelinjer er noe av det du har å sjonglere med for å skape en hage som er både spennende og funksjonell. Det er kanskje lettest å vise hvordan det ikke skal gjøres, så ta en titt på bildet til venstre. Tenk så på hvilken vei du ville tatt fra garasjen og opp til inngangsdøra hvis dette ikke var hage, men skog og eng. Å brått forandre retning hadde bare kommet på tale hvis det hadde stått noe i veien for deg. Her tror jeg du hadde valgt å gå i en bue fra garasjen opp mot huset og deretter på skrå opp bakken foran huset. Hva med å anlegge stien i denne traseen? Etterpå hadde du kunnet forsterke linjevalget med plantinger. Men det er også et formelt alternativ: Å anlegge en rett akse som fører i rett vinkel mot inngangsdøra fra en utvidet parkeringsplass nede ved garasjen. Aksen, dvs. gangstien kan smalne inn oppover mot huset for å forsterke perspektivvirkningen og den kan styrkes av formelle beplantinger.

Brostein i motbakken

Et vanlig syn i gatene i gamle steinbyer: Kuppelstein for menneskene, brostein for hestene. Og i bakken er hver brostein satt skjevt ned i grusen – vippet litt bakover i fallretningen. Gampene får bedre feste for hovene da, også når det er isete. På sidene var det meningen at folk skulle gå, så der nøyde en seg med kuppelstein, for det var billigere. Nå går man der man finner det for godt, men jeg merker meg at folk holder seg på midten når de går nedover bakken på holkeføre. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, det blir fortsatt steinsatt mange stier og veier i skrått terreng, ikke minst rundt omkring i hagene.

Stien som går i spiral

Det er jo et godt knep når en skal opp en bratt skråning og plassen er begrenset. I stadsparken i Lysekil lar en i tillegg stien gå over i en trappevei for at resten av den ikke skal bli for bratt. Trappeveien brukes der stigningen ligger mellom 1:8 og 1:4 og hadde blitt benyttet mer her i landet hvis anleggsgartnerne hadde bedre kjennskap til denne muligheten. Men i Lysekil har en altså utnyttet alle knep som fins i boka for å få regnestykket til å gå opp. Dertil har de variert materialbruken mellom granittblokker, granittheller, storgatestein og brostein slik at det er vanskelig å la være å gå opp på knausen og ta hele den fantastiske parken i øyesyn.

Koselig forhage med trappevei

 

 

Er det for bratt for en sti, men ikke bratt nok til at en kan bygge trapp, fins det en mellomting som du bør se nærmere på. Trappeveien er behagelig å gå i og funker like godt med belegning som med grus. Trinna anlegges som på ei ordinær trapp og mellom trinna er hellinga mellom 1:6 og 1:10. Da føles det ikke tungt å gå og det blir ikke akebane av det hele om vinteren. Dette inngangspartiet i Halden har mye annet å by på: En sving på veien gjør det spennende og hemmelighetsfullt å nærme seg inngangsdøra. Og plantingen og materialbruken er førsteklasses – om enn ikke helt på moten i dag.

Liten stilstudie i hagen

Denne hagen, som er omlag seksti år gammel, har merker etter flere epoker i folkelig hagearkitektur. Tomta består av en øvre del med huset og en nedre del som opprinnelig inneholdt frukttrær, bærbusker og potetland. En ganske bratt skråning leder fra den ene øvre til den nedre delen av hagen. Det vil si, det gjør den egentlig ikke, for en gikk utenom, fulgte gjerdet nedover. Mange hadde ei lang og bratt tretrapp midt på skråningen – ja, det var viktig at den var midt på. Denne trappa var det ingen som brukte. Den var der bare som en gjenklang av herregårdshager en hadde sett og som på sin side hadde forbilder i utenlandske hagestiler langt tilbake i historien. Men hva har så skjedd med denne hagen opp gjennom femti- sekstiåra og deretter? Garasje i kjelleren snudde naturligvis opp ned på mye. Da trengte en sti fra garasjen og opp rundt huset. Hvorfor måtte stien anlegges i rett vinkel? Spør mannen i månen, det var sånn det ble gjort den gangen. Verandaen stammer fra åttiåra, tipper jeg. Men helt sikkert oppgradert med nytt rekkverk og trapp senere. Knekken i fronten på verandaen og det avtrappa rekkverket så vi først for en femten års tid siden. Da kom kanskje granittkantsteinene på plass også og en bytta ut forvokste gamle busker (spirea, buskfuru?) med moderne vintergrønne og bark. Men vinkelene i stien og singelen holder fortsatt stand etter førti år.

Gammel hage blir bygd om

Hagetegninga

Garasjeinnfarten

Her kommer garasjen

Utgangspunktet var helt allminnelig; Stor, nybygd terrasse, garasjeplaner, tilfeldig plasserte busker og trær, mesteparten av tomta lite tilgjengelig. Hagen var  en typisk 60-tallshage som var kommet til veis ende og den trengte en grundig makeover. Mye enklere oppgave enn det som møter meg på de fleste nyere boligfelt for her var det både skikkelig jord og litt størrelse på tomta. Terrassen og den påtenkte garasjen var sånn som de var, men alt det andre kunne jeg ta fatt i og få til å bli en helhet. Kanadahemlokken og alperipshekken, f.eks. var det bare å stamme opp litt eller skjøte på, så ble de fine elementer i den nye hagen. Nå er også plantene i jorda og garasjebygginga igang. Så får vi se om planen min fungerer like bra som på papiret