Liten stilstudie i hagen

Denne hagen, som er omlag seksti år gammel, har merker etter flere epoker i folkelig hagearkitektur. Tomta består av en øvre del med huset og en nedre del som opprinnelig inneholdt frukttrær, bærbusker og potetland. En ganske bratt skråning leder fra den ene øvre til den nedre delen av hagen. Det vil si, det gjør den egentlig ikke, for en gikk utenom, fulgte gjerdet nedover. Mange hadde ei lang og bratt tretrapp midt på skråningen – ja, det var viktig at den var midt på. Denne trappa var det ingen som brukte. Den var der bare som en gjenklang av herregårdshager en hadde sett og som på sin side hadde forbilder i utenlandske hagestiler langt tilbake i historien. Men hva har så skjedd med denne hagen opp gjennom femti- sekstiåra og deretter? Garasje i kjelleren snudde naturligvis opp ned på mye. Da trengte en sti fra garasjen og opp rundt huset. Hvorfor måtte stien anlegges i rett vinkel? Spør mannen i månen, det var sånn det ble gjort den gangen. Verandaen stammer fra åttiåra, tipper jeg. Men helt sikkert oppgradert med nytt rekkverk og trapp senere. Knekken i fronten på verandaen og det avtrappa rekkverket så vi først for en femten års tid siden. Da kom kanskje granittkantsteinene på plass også og en bytta ut forvokste gamle busker (spirea, buskfuru?) med moderne vintergrønne og bark. Men vinkelene i stien og singelen holder fortsatt stand etter førti år.