Trompettre i Norge – ikke noe problem!

 

Catalpa Catalpa-2

Neida, etter den sviende vinteren vi hadde, blomstrer Catalpa bignonioides her som om ingenting har skjedd. Store, tropisk utseende blad og orkideaktige blomster må da vel vekke interesse?

Blomstringen inntreffer i juli og varer utover i august. Et eksotisk tre å ha på plenen, ideelt til parasoll-bruk og til å få naboene til riktig å strekke hals over hekken. Hvorfor blir ikke Catalpa plantet oftere? Fra forsøksplantingen på Ås og på Tøyen har vel ryktet spredd seg om frostskader, uteblitt blomstring og død. Dårlig ry må Catalpa drasse på lenge, for større er ikke miljøet i Norge.

Hvilke arter og sorter av Catalpa har vi? Catalpa bignonioides er et amerikansk tre som er temmelig enerådende. Det er et tre fra sør-øst USA. Sone 0-1 i følge flere forfattere. Jeg stiller spørsmål ved det. Catalpa speciosa er en annen amerikansk art fra traktene nord for C. bignonioides’ utbredelsesområde. Den er mer hardfør, sone 2-3. Catalpa ovata fra China er enda mer hardfør, sone 3. Hybriden mellom C. bignonioides og C.ovata heter Catalpa x erubescens. Det er denne Catalpa’en som selger best i Norden. Den har blad som er mørke ved utspring og er hardfør i sone 3.

Sibirlønn er aldri feil

Sibirlønn seint i august

Tvert i mot er det ofte til de grader det riktige lille treet for hagen din. Sibirlønn (Acer ginnala) er et vakkert lite tre gjennom alle fire årstider. Malerisk greinsiluett, høstfarger, interessant fruktsetting (Bare se bildene), blomstring og pent løvverk. Det er i det hele tatt et tre som burde brukes mer. Men det har andre sagt før meg i generasjoner, uten at det har hjulpet stort. Mest ble nok Sibirlønn brukt i offentlige miljøer i femti/seksti-åra. Eksempelet mitt er fra Torsnes kirke i Østfold.

Sibirlønn trenger litt tid på å etablere seg på voksestedet hvis hvis jordforholda ikke er optimale. Veksten blir heller ikke overvettes under ugunstige vilkår. Tung, tett leire er vanskelig for Sibirlønn og sandjord ikke stort bedre. Det lønner seg å plante treet på allsidig sammensatt, luftig og drenert jord. Da blir Sibirlønn som på bildene, et mellomstort tre. Alderen på det avbildete treet? Jeg vil tippe på 50-60 år.

Sibirlønnen fra en litt annen vinkel

Treet sett fra den andre sida

…og tilbake til forsida

Egentlig er Sibirlønn en underart av Russelønn, Acer tataricum. Skal en pirke er det rette navnet Acer tataricum ssp. ginnala. En annen underart, Acer tataricum ssp. semenovii, er mindre av vekst og på alle måter en busk vi burde bruke i hagene. Her er et eksemplar i full utvikling:

Snøklokketreet

….Halesia monticola er en liten skatt for finsmaker-hagen. Det med «Snøklokkene» er ikke et reklamepåfunn, det er virkelighet – bare se på bildene. De ganske store klokkene (2,5cm lange) dingler lystig i junivinden og bringer tankene hen på tropiske skoger. Blomstene virker like lite hjemme i Norden som Magnolia. Halesia er Magnoliaens forfinete slektning, kan en si. Ikke botanisk, for Snøklokketreet hører hjemme i Styraksfamilien sammen med Styrax og Pterostyrax, som også er fortreffelige prydtrær. Halesia er surjordsplanter og denne arten klarer klimaet i sone 4. Et fantastisk tre som bør få god plass rundt seg slik at vi kan se det fra alle kanter.

Sandkasse under morelltre

Når det gjelder sandkasser og andre innretninger som barn leker med betyr plasseringa alt. Barn er som folk flest – de vil helst være på det mest innbydende og sentrale stedet i hagen. Spesielt har de lyst til å være i nærheten av oss voksne. Det er jo fint det, så ser vi at alt er bra med ungene. Jeg kjenner meg litt dum når jeg påpeker noe så innlysende, men saken er at jeg ser at det blir syndet mot det overalt. Folk har det med å dytte lekeområder inn på hjørner og kroker som ble til overs når alle de attraktive arealene er opptatt til de voksnes behov og påfunn. Det fungerer dårlig på boligfelt sett som en helhet og like mislykket er det på den enkelte tomta. Men det er mye som tyder på at tendensen har snudd og at folk nå har gjort et lite opprør mot arealplanleggerne. Se bare på bildet; Uteplassen, sandkassa og frukttreet i ett – genialt!

Akasie-trær på byggefeltet

Jada, du leste riktig, for  Robinia-trær blir kalt akasie her i Østfold. Egentlig er akasie-trærne tropiske og hører til i slekta Acacia. Men begge slektene hører til i erteblomstfamilien, har lange, finnete blad og tendenser til torner. I grunnen er det Robinia-blomstene som ser mest tropiske ut. Det er så en skvetter når en ser dette vidunderlige treet i god vekst på et ganske allminnelig norsk byggefelt.Hardførheten er det ingenting å si på, jeg vil si at denne sorten, Robinia x ambigua ‘Decaisnea’ klarer minst sone 4. Så hvorfor føres det ikke i hagesentrene? Jo, dessverre blir det i største laget. Jeg har sett eksemplarer på 8-9 meter. En annen ting er rotskuddene (Som forøvrig er grunnen til at det blitt spredt). Men i det sandige, næringsfattigeog forblåste mijøet som preger mange byggefelt er nøysomme Robinia uslåelig.

Prydtreet de fleste velger

Eller valgte, for det var noen år da Rosehagtorn ikke var i salg. Sykdom la importforbud på Crataegus media ‘Paul’s Scarlet’. Da tok viftelønn og prydkirsebær over og siden har Rosehagtornen slitt med å ta tilbake førsteplassen. Men teller vi forekomsten i hagene, er det fortsatt mest av Rosehagtorn opp til og med sone 4. Sånn rent uoffisielt, vil jeg legge til. Hagtorn er et nøysomt tre. Det blir egentlig best på jord som ikke er for fet. Men god drenering, allsidig næringstilgang og mye sol skal til for å frambringe prakteksemplarene. Og dem ser en mange av noen uker i juni. Er det i det hele tatt noe tre som kan matche denne blomstringen? Men deretter – hva skjer så? Kronbladene faller ikke enkelt og greit til bakken. De blir brune og stygge. Siden blomstene er fylte, må vi dessuten klare oss uten hagtornbær til pryd. Så det blir med de magiske ukene i juni. Pluss et tre som har akkurat den rette form og størrelse for å plantes i små hager.