Hagetrapp – praktisk og elegant

Dette er hagetrapp av et slag som jeg gjerne skulle sett oftere. Du kan gå trappa i flere retninger, den er god å sette seg i, målene gjør den god å gå og den er ikke vanskeligere å bygge enn vanlige, trøtte hagetrapper. Mer dekorativ enn de fleste trapper er den også. Trappa blir bygd som ei lagkake med den ene ramma inni den andre. Men hvordan finner en riktige mål for ei hagetrapp?

Trappeformelen:

Opptrinnet skal være maksimalt 15cm høyt. To opptrinn og ett inntrinn skal være 65cm. Det gir et inntrinn på 35cm. Minsker du høyden på opptrinnet (og det kan du), må inntrinnet være bredere for at regnestykket skal gå opp. Jeg ser ofte at opptrinna blir bygd for høye og inntrinnet for snautt. Det sparer plass, men gjør trappa klønete å gå i.

Både trapp og vei

Originalt  å anlegge både trapp og vei opp til inngangsdøra. Her er  det altså en som har vridd seg unna dette viktige valget. Skulle vært artig om huseieren kunne varte opp med statistikk over hvor mange som går trappa og hvor mange som tar gangstien.

Trolig er det trappa som er bygd først og som rådde grunnen inntil garasjen kom og huseieren like godt anla en sti ned til porten. Men jeg kan ta feil, kanskje er alt bygd opp i en fei som et helhetlig verk. Som er både interessant og vakkert. Sammensmelting av et element fra syttiåra (trappa) med et element fra dagens hager (stien). Da er det viktig at betongsteinen er ens over det hele og binder anlegget sammen.

Hagetrapp som kunstverk

Ja, denne trappa må en kunne si at er et kunstverk. Her er det mye som er gjort riktig; Dype trinn og bred trapp som er vinklet i 180 grader rundt. Det er sjelden at noen har lagt så mye arbeid og omtanke i ei verandatrapp. Som fører hvor? Har en noen grunn til å gå fra verandaen og ned på gresset, annet enn for å klippe det? Alt henger på hva en nå foretar seg med den store, åpne plenflata som er «hagen» som hører til dette huset. Hva en planter, plasser en anlegger, stier, synslinjer, romdannelse… Alt som skal til for å rive deg løs fra grillinga oppe på verandaen. Foreløpig er den flotte trappa bare et ornament til huset.

Trappeveien – nok en gang

Heller grunnen mellom én til åtte og én til fire bør du se deg om etter alternativer til trapp eller hagesti. Altfor sjelden kommer da et forslag om trappevei på bordet. I stedet bygger man ei trapp som er for slak til å være god å gå i eller en altfor bratt sti. Ned den stien renner ofte grusen når det regner eller tør. Trappa er dyr å anlegge og egentlig mer populær blant hageplanleggerne enn blant brukerne. Så kast et blikk på trappeveien over og se om ikke denne elegante løsningen kan være noe for deg.

Hagetrapp i terrenget

Utetrapper gjør seg best hvis de ikke blir lagt oppå bakken, men trykt inn i bakken, slik at terrenget blir til trappevanger. Ikke bare ser det naturlig og innbydende ut. Ei slik trapp er bygd med evigheten for øye. Jord og sand raser ikke ut slik de blir når massene skal støtte opp en konstruksjon som stikker opp i forhold til omgivelsene. Trappetrinna blir heller ikke undergravd og blottlagt for de ligger beskyttet mot vannets og isens herjinger.

Her er det brukt jernbanesviller, men granittblokker er enda bedre. De er bredere, slik at inntrinnet blir dypt nok til at trappa blir god å gå i. Bruker du sviller, trengs det to sviller for å få tilstrekkelig dybde på trinnet. Lurer du på hvilke størrelsesforhold som gir ei trapp som er god å gå i? Ta en kikk på tabellen. Og hvordan tyder du dette? Først må du finne ut stigningsforholdet der du skal anlegge trappa. La oss si at høydeforskjellen er 100 cm og du har 300 cm å anlegge trappa på. Da er stigningsforholdet 1:3 og du leser av tabellen at skrittlengden bør være 66 cm. To opptrinn + ett inntrinn = skrittlengden. Opptrinnet bør være mellom 12 og 15 cm utendørs, la oss si 14 cm. Da trekker du to ganger 14 cm fra 66 og får 38 cm. Inntrinnet skal altså være 38 cm dypt. Du finner også at du må bygge sju opptrinn siden trappa skal forsere en høyde på 100 cm. Jeg syns sjøl at det er lurt å tegne opp trappa både i plan og i tverrsnitt før jeg går i gang.

Koselig forhage med trappevei

 

 

Er det for bratt for en sti, men ikke bratt nok til at en kan bygge trapp, fins det en mellomting som du bør se nærmere på. Trappeveien er behagelig å gå i og funker like godt med belegning som med grus. Trinna anlegges som på ei ordinær trapp og mellom trinna er hellinga mellom 1:6 og 1:10. Da føles det ikke tungt å gå og det blir ikke akebane av det hele om vinteren. Dette inngangspartiet i Halden har mye annet å by på: En sving på veien gjør det spennende og hemmelighetsfullt å nærme seg inngangsdøra. Og plantingen og materialbruken er førsteklasses – om enn ikke helt på moten i dag.