|
||||
|
Denne vakre (la meg nå skryte) trappa har jeg vist dere før. Nå har rosene og buskene grodd til og steintrappa kan stå fram slik jeg hadde tenkt det fra begynnelsen. Er det ikke akkurat som den åpner seg mot verden, byr deg velkommen og drar deg inn mot den hemmelige hagen der inne?
Når en spaserer rundt i et helt allminnelig norsk boligfelt kan en plutselig risikere å stå overfor denne skjønnheten: Naturstein pent murt opp, skifer lagt oppå, bueforma avskutning på trappetrinna og med ett er huset og inngangspartiet i en klasse over det vi er vant til å se. Stien inn til huset følger opp og litt pynt på trappevangene, jo dette kan huseieren være stolt av.
Det er det delte meninger om. Hageselskapets bok «Trivsel i hagen» mener at som hovedregel kan ikke gangveier være brattere enn 1:5. Er det brattere enn det må det bygges trapp. «Nyanlegg», lærebok for VK1 anleggsgartner og driftsoperatør hevder at det bør bygges trapp hvis hellingen overstiger 6 grader, altså 1:9,5. «Hagen blir ny», en av hageselskapets bøker, er av den mening at gangveien kan falle så mye som 1:4, men at hellingen helst ikke bør være mer enn 1:6. En annen av hageselskapets bøker, «193 ideer for hagen» holder også en knapp på 1:4. Nils Skaarer har skrevet ei bok – «Stein i det grønne» – som også snerter inn på dette temaet. Jeg siterer: «Gangforbindelser brattere enn 1:6-18 cm stigning pr m – trenger trinn for å være gode å gå i. Er stigningen mer enn 1:4-25 cm pr m – er det nødvendig med trapp». Heller terrenget mer enn 1:4, er det altså enighet om at det trengs trapp. Mellom 1:4 og 1:6 befinner vi oss i et interessant grenseland. Et par veier som beveger seg i grenselandet kan du se på bildene. Riktignok ble den ene av dem opprinnelig bygd for hest og vogn. Likevel fungerer begge utmerket som gangveier i dag – året rundt. Og at planleggere i vår tid er langt gladere i trapper enn de som skal bruke dem er et faktum vi trygt kan slå fast. Men det er klart – hvor trappa befinner seg og skal brukes til, samt mye annet spiller inn når du bestemmer deg for trapp eller ikke trapp.
Det er viktig å koble sammen for- og baksida av huset – og det må gjøres pent. Høydeforskjellen og alt tråkket gjorde at skråningen var rast ut og det ble til at en tok veien gjennom huset i stedet. Men etter at både innngangspartiet og bakhagen ble pusset opp, kom så endelig turen til skråningen. Storgatestein av granitt er et sikkert materialvalg og utformingen ellers satte jeg mitt umiskjennelige preg på. Mange anleggsgartnere kan lage ei trapp som dette, og noen av dem gjør det også. Men etter min mening faller de gjennom når det skal plantes til rundt trappa. Er det ikke mer innbydende med spennende og frodige planter som rammer inn trappa?
For vi beveger oss helst langs kurver – og ikke rett fram til det stopper og deretter videre i rett vinkel. Det er det sjakkbrikker som gjør. Men det hindrer på ingen måte hageeiere og bygartnere i å lage trapper og stier som om det var sjakkbrikker som befolket landet. En buet trapp, som den på bildet over, er ikke vanskeligere å lage enn ei rett trapp. Det blir bare litt mer måling og kapping. Bredden på inntrinnet måler en midt på – 35 cm er passe. Trappa fører som du ser til en grus-sti. Her er det hellene midt i stien du setter foten på. Jobb litt med kontraster og gedigne materialer og du får en sti som pynter opp hagen din! |
||||
|
Copyright © 2020 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved Logg inn Powered by WordPress & Atahualpa |
||||
