Soneknekkere, hva nå?

Du vet vel hvilken sone hagen din befinner seg i? Ta en kikk på Hageselskapets sonekart og du har en pekepinn på hva du kan plante. Her er kartet for Oslo, Akershus og Østfold:

Kartet er nå nærmere tjue år gammelt og bør tas med minst ei klype salt. Det er et grovt kart som ikke fanger opp mindre variasjoner. Og har ikke klimaet endret seg? La oss ta en kikk:

Når meteorologene sier «Mot normalt» er det gjeldende normalperiode de sikter til. Ved årsskiftet gikk alle land over til å bruke perioden 1991-2020. Samtidig la alle perioden 1961-1990 til side. Forandringen fra den ene perioden til den andre har åpenbart interesse for mange og spesielt for oss som forsøker å dyrke planteslag med ukjent eller tvilsom hardførhet. Her er en figur som viser hvordan månedlige gjennomsnittstemperaturer har endret seg i Sarpsborg:

Hvordan skal vi tolke dette? Kan vi nå glade og fornøyde gå ut fra at vi har vunnet en hel sone og trygt kan gå til innkjøp av vekster som frøs ihjel i den ulykkelige perioden 1961-1990. Meteorologisk institutts uttalelse fra 1991 slår imidlertid kaldt vann i blodet på oss (faksimile):

Årsmiddel for Sarpsborg for de tre siste normalperiodene er; kronologisk: 7,0 grader, 5,8 grader og 7,4 grader. Vi er med andre ord tilbake til start, dvs. normalperioden 1931-1960. Det har ikke vært noen temperaturendring av betydning i Sarpsborg de siste 90 år. Kan vi vente en like edruelig uttalelse fra Meteorologisk institutt denne gangen? Foreløpig venter jeg i spenning.

Hårdførhedsliste 1942

Lurer du på hva som blir igjen av hagen din hvis det kommer en virkelig hard vinter? En skremmende tanke, men alle som har vært med ei stund har opplevd at dyre, fine planter som du har degget for i årevis ligger svartfrosne på bakken en vårmorgen. Det blir en del av gamet. Da blir det gjerne blankmispel og syrin et par år før du er ute på galeien igjen og handler inn noe som kanskje er på kanten til å klare seg. For jeg motstår alt unntatt fristelser, som Mae West sa det.

Vintrene 1979 og 1996 var fæle, men rekorden i forrige århundre hadde 1942. Om våren holdt danskene en opptelling over hvilke hageplanter som hadde overlevd vinteren og hva som hadde frostskader eller hadde strøket med: Hårdførhedsliste 1942.

«Hårdførhedslisten» inneholder mange overraskelser. Vanlig einer har f.eks skader, mens et tre som Halesia carolina er uskadd. Interessant lesning. Og det er mye sånt. Ta også med i regninga forskjellen i klima mellom Danmark og Norge. Eller må vi det? Det var under 40 kuldegrader i Danmark den vinteren og snødekket var kanskje bedre i Norge?

I blant er det visst sånn at Kong Vinter ler rått av klimasoner og slikt og bare meier ned klenodiene våre.