Sargentapal

 

En nyttig og vakker arbeidshest i hagen, men bortglemt i dag. Busken (for noe  tre er den ikke) er ganske enkelt et mini-epletre. Sargentapalen blir ikke mer enn to meter høy og meget tettere enn noe frukttre. Det er derfor den er så nyttig som fri hekk i utkantene av hagen og som vern mot innsyn. Sargentapalen er virkelig et tornekratt, for greinene blir til lange, bladløs spyd når de ikke lenger får sol. Greintornene er såpass butte at de ikke er farlige for barn. Men de reneste sperrebommer er de, for ingen kan forsere dette sammensuriet. Blomstringen er overdådig og velduftende. De små, røde eplene er modne i september samtidig med høstfargene. Deretter eter fugler opp hver eneste en. Bruk Malus toringo var. Sargentii til å dekke en skråning eller fylle opp et ikke alvor vakkert hjørne av hagen. Har du dårlig tid, planter du noe annet. Tilveksten er beskjeden til å begynne med. Her har vi nok grunnen til Sargentapalens fallende popularitet. Men når den har nådd sin høyde på to meter synes den at den kan være nok. Ingen jobb med å holde den nede, nei. Hvor jeg ønsker at litt av tujaen ble byttet ut med denne vakre og hardføre veksten!

Ny innkjørsel og hekk

Utgangspunktet

Juni. Ny ligusterhekk er på plass. Ny beregning også.

Begynnelsen av april

Både husa og hagene i dette strøket trengte sårt en oppgradering. Etter sytti år bør en se på hva som kan gjøres for å bringe utearealene inn i vår tid. Inngangspartiet betyr mye for førsteinntrykket  og her har ugraset bredd seg, brolegningen er nedkjørt og hekken forfallen. All grunn til å gå radikalt til verks med denne jobben. All masse under brolegningen  ble gravd opp og fjernet. Duk og grus kom i stedet, slik at belegningen tåler kjøretrafikken. Den utlevde hekken ble fjernet og ny matjord tilført. Liguster var et naturlig valg av ny hekkplante i denne landsdelen (Klimasone 2). Liguster (Ligustrum vulgare) er en hekkplante som både er nøysom og som det går an å holde stramt klippet uten for mye bryderi.

Giardino segreto

…den lille, hemmelige hagen har alltid vært en favoritt hos meg. Å trekke seg tilbake til et beskyttet og hemmelig sted – er det ikke det vi trenger etter en opprivende arbeidsdag? Tenk å slippe å sitte på utstilling i hagen, men være for seg selv – «hvor misunnelig øye deg ikke kan nå», som det heter i salmen. Jeg tenkte meg en hekk rundt denne lille uteplassen av dvergsyrin (Syringa meyerii ‘Palibin’) og buksbom (Buxus sempervirens). Foreløpig er det bare delvis vellykket, for begge planteslaga har vokst seg litt ut av form. Når en kommer i gang  med klippingen, blir hekken slik det var tenkt; En stram syrinhekk på cirka en meter med en førti centimeter høy bord av buksbom foran syrinene. Når klipper en? Rundt 1. juli, skulle passe, tenker jeg.

Agnbøk er en fin hekkplante

SG1L3372Etter fire år har hekken nådd denne imponerende høyden og det er forlengst på tide å begynne å klippe den. Sidene på hekken burde ha blitt slettet til med saksa alt etter det første året, så nå er en nødt til å være litt hardhendt for å få form på hekken. Toppen av en agnbøkhekk skal en ikke røre før den har nådd høyden som ønskes. Så sett i gang. Det fine med agnbøk er at den dekker like godt om vinteren – løvet sitter på til våren. Jeg må også ta med  at agnbøkrøttene går rett ned i jorda uten å lage problemer for belegning eller for naboplantene. Fint hvis plassen er begrenset.

Det svinger av bjørka

Med et så lekent treslag som bjørk i hagen må det være lov å leke litt sjøl, også. Buene er mer spennende enn den rette linja og ingen kommer til å hogge hodet av deg hekken din ikke er flat på toppen, heller. Det nordmenn vet om skjæring står i bøker om fruktdyrking fra minst femti år tilbake. Glem det og oppdag en ny verden av eksperimentering i hagen din!

Hekk som blør

Japonica

Speciosa

Speciosa

Speciosa

Chaenomeles japonica eller småildkvede, som det heter på botanikernorsk, er det ingen sak å få tak i. Anleggsgartnerne bruker den, så den vil alltid være hyllevare på hagesentere landet over. Men er det noen grunn til det? Skittenrøde blomster som aldri åpner seg helt og som forsvinner inniblant greinverk og løv. Og etterpå? Du hadde luket den bort om du ikke hadde betalt for den. Det er mange busker som er finere hageplanter, men som er glemt av hagesentere, anleggsgartnere og aller verst – av hageeierne. Bare som hagefossiler kan en snuble over dem. Chaenomeles speciosa – storildkvede – er et av de beste eksemplene. På alle måter er den en bedre hageplante enn sin mindre slektning. Du blir stum når du står overfor et gammelt prakteksemplar i full blomst i mai. Eller en hel hekk som står og blør i vårvinden!