Hagedesignerens hjørne

Så har nok en sommer gått og jeg har blitt littegranne klokere på Heptacodium miconioides nå enn da busken kom i jorda for snart et halvt år siden. Den har vokst bra og virker både sunn og trivelig. Bladene sitter på helt urørt, nå i midten av november. Men blomsterknoppene , som begynte å synes omkring 1. juli, har fortsatt ikke kommet lengre enn det du ser på bildet. En stor skuffelse etter begeistrede hyllester fra varmare land. Sjøl verdens største optimist kan slutte å glede seg til blomstringen nå. For ikke å snakke om til skjønnheten i fruktstadiet, som Heptacodium er så kjent for. Nå håper jeg bare at den innser realitetene sjøl og forbereder seg på vinteren som en hardfør busk skal gjøre. Samme resultat som meg sitter Heptacodium-eiere i Stockholmstraktene igjen med etter den ikke alt for varme sommeren 2010, merker jeg meg. Jeg innbiller meg likevel at skyggen fra epletreet og den kalde jorda på voksestedet har spilt en rolle, samt at det jo er den første sesongen dens. Heptacodium skal få flere sjanser. Til neste år tar jeg stiklinger og planter dem på gunstigere vokseplasser.

Himmelens sju sønner, spør du? En ordrett oversettelse av det kinesiske navnet. Og dessuten: hepta=7. Men det spørs nok om «Himmelens sju sønner» blir kåra til det offisielle norske navnet på den vakre busken.