Indisk hestekastanje

Må jeg få presentere: En «National Champion»

….den så du ikke komme, tenker jeg! Det er mange måter å forbedre «vår» hestekastanje på. Selv om hestekastanjen tidligere ble brukt i gatemiljø og på storgårder og sånt, blir den i dag sett på som et stort, dumt og kjedelig tre. Skulle vært mer småvokst (ser jo knapt blomstene der oppe, jo) og blomstret senere, for å ta det viktigste. Da var det en åpenbaring å stå overfor denne slektningen, Aesculus indica. Her på Hidcote Manor vokser eksemplaret som er «National Champion» for arten i Storbritannia. 19 m høyt og 360cm i omkrets. Overveldende blomstring den 27. juni her på Hidcote. Imponerende og helt nytt for meg. Var dette en Catalpa speciosa, var det første som gikk gjennom hodet. Men bare et øyeblikk, så var det klart at jeg stod overfor en avgjørende forbedring av trauste, gamle hestekastanje. Har Indisk hestekastanje noen interesse for Norge? Den er muligens aldri plantet her i landet, det er det første. Så hva med hardførheten. Britene har sortert hagetrærne i fire hardførhetskategorier: 1. «The fragiles», 2. «The townies», 3. «The infantry» og 4. «The Gladiators». Aesculus indica er en «gladiator». Er med andre ord så hardført at det kan vokse overalt på den derre øya. Skal vi unne oss å forsøke i Norge?

Imponerende blomsterstander og du trenger ikke kikkert for å se dem. Et lettere og luftigere bladverk enn vanlig hestekastanje har.

Minitre med røde blomster

Aesculus pavia ‘Koehnei’ har en skulpturell form og ellers et utseende som blir lagt merke til. Vi har ikke for mange småtrær som kan minne om dette, kanskje ingen. Hengeselje, javel, men hvor mange slike skal vi ha i hagene våre, egentlig. Her har vi et tre som på alle måter ser ut som en miniatyr av hestekastanje-arten den er en form av. Dvergkastanje, som vi kan kalle den, vokser meget sakte. Den bruker minst 13 år på å bli 2m høy (Og bred). Maksimal høyde er oppgitt til 2,5m. Blomstene er store som på arten Aesculus pavia (6m høyt), men rødere. Dvergkastanje tåler dårlig tørr jord. Og hardførheten? Vanskelig å si for en slik ny-introduksjon. Zetas trädgård setter den i sone 2 (Og gir den samtidig tre pluss’er). I amerikansk litteratur plasseres Dvergkastanje i sone V, det tilsvarer noenlunde sone 4 hos oss. Siden treet er amerikansk, virker dette interessant.

Som du ser er dette et tre som er enstammet og lite nok til å kunne plantes i blomsterbed. Det utgjør en ekstra etasje i plantingen som gjør det hele langt mer spennende. Ja, det som ødelegger mange bed er at alt er like lavt og flatt. Også ved en sitteplass kan Dvergkastanjen være akkurat den rette «parasollen» – hvis jorda er fuktig.