Hosta-bonanza

At Hosta, bladlilje, er en god og kanskje uunnværlig følgeplante i hagen, det visste du allerede. Men at Hosta står på egne bein og kan forme en hage helt uten hjelp, det var kanskje nytt for deg? Det var nytt for meg inntil jeg besøkte «Hosta-haven» på Jylland. Flere mål med Hosta-dominans i skog, ved vann og formell hage. Er det andre planter der? Ja, men da spiller de bestandig på lag med Hosta. I farge, form og linje. I denne hage fikk Hosta’ene gode vokseforhold – skygge, fuktighet og djup jord.

Dobbeltplanting

Hosta-tre

Gør kort prossess med ugressproblemet rundt treet (vanskelig å klippe helt inntil stammen) og å koste på seg ei fargeglad øy i plenen – jo, du får mye for pengene når du ordner deg på denne måten. Hostaen H. tardiana ‘Halcyon’ er det mye blåfarge i  og den har en tueformet vekst som gjør at gresset ikke klarer å krype inn mellom plantene. Sorten ‘Halcyon’ er kanskje ikke den Hosta-sorten som dekker bakken aller best, men med litt hjelp under etableringen blir beplantingen like fin som på bildet. Se for deg kontrasten mellom blå hosta-blader og gule høstfarger på treet!

Vintergrønt spritet opp med rose

Mange overgrodde forhager ser sånn ut – men da uten roseblomstring. Noen fikk nok av alt det grønne og uforanderlige. Satte inn denne pimpinellifolierosa og lot den eksplodere midt i grønsken. Jeg vet ikke hvilken sort denne rosebusken er, men pimpinellifoliroser tåler både konkurransen fra røttene deres og skyggen som bartrærne kaster. De hvite rosene har nå den best tenkelige innramming og blir virkelig lagt merke til. Det går også an å sette busken i forkant og ramme inn det hele med Hosta, f.eks:

Enkelt og grønt

Bladliljene (Hosta fortunei) er brukt her som eneste grønne innslag og er vel en av få planter som kan klare denne jobben helt på egenhånd. Ingen dum ide å forenkle grøntanlegget ut i det ekstreme. Hosta er en så sterk og samlet form at den kan brukes uten følge. Den illustrerer det første av tre viktige prinsipper for vellykket bruk av hageplanter – minimér, så langt det går. Hva er de to andre prinsippene, tro?

Hosta som veggpryd

Men det er bare positivt i dette tilfellet. Istedenfor busker har man plantet Hosta langs husveggen. Det ser langt frodigere ut enn de fleste busker ville gjort på dette tørre stedet. Antakelig var det billigere også, for få stauder er lettere å formere enn Hosta. Bare ta spaden og hogg opp rotstokken. Er det noen ende på de positive egenskapene til Hosta ( i dette tilfellet H. fortunei)? Nei, jeg må ta med at ugresset forsvinner der du planter Hosta. Og blomstringen? Den er langvarig, og mot den oransje veggen? En nobel effekt, vil jeg påstå. Men Hosta er likevel bladplante par excellence og det gjelder ikke minst den største og staseligste av dem, Hosta sieboldii. På bildet til venstre gjør den en vanskelig nordvegg frodig og grønn. I sørveggen ville den ikke blitt så frisk, for der ville den blitt brent av solskinnet.

Høsten er ødeleggelse og undergang

..men ødeleggelsen skaper øyeblikk av stor skjønnhet. Nå som også denne sommeren brenner seg ut, lyser fargene fra vidunderlige levende vesener i skumringen, vesener som ikke sees verken før eller etter denne tida. De mumler sin hektiske, dødsmerkede poesi til oss i halvmørket, og så, plutselig, er det over.

Historikeren Peter Englund skriver om høstens estetikk og gulfargen i et interessant essay. Visste du at gult er den fargen som menneskene har brukt lengst? Jeg kommer i hug fargebruken i istidsmaleriene i grottene i Lascaux og Altamira. Gult og rødt går igjen, rett og slett fordi de likte disse fargene, skriver Englund.