Penger ut gjennom vinduet

En innkjørsel kantet av flotte, blomstrende busker vil mange ha. Så da går en og kjøper seg noen til 150kr stykket, klokkebusk, f.eks. og setter dem i jorda oppover langs innkjørselen. Greit, men i dette tilfellet vil innkjørselen komme til å se verre ut og ikke bedre. Grusen vil flyte utover, ugresset vil få skikkelig tak og spre seg og buskene vil stagnere og se allment pjuskete ut. Alt kommer av at ikke plantestedet ble gjort klar før planting. Den næringsfattige og tørkesvake sandjorda må tilføres moldjord og leire. Ugresset må enten fjernes eller holdes i sjakk ved hjelp av duk. Beplantning og kjøreareale bør  skilles av en rad stein eller annet som holder jorda på plass. Resultat: Et inngangsparti som er strammet opp og med planter som vokser og trives.

Det vanskelige inngangspartiet

Ja, skal det være privat eller offentlig? Innbydende eller avvisende? På bildet ser vi at det er flere ting som avgjør spørsmålet:

  • Avstanden ut til boligveien er kort, det trekker mot at rommet blir mer offentlig. Det trengs kraftige hekker eller gjerder for å skjerme seg når det er så kort ut til offentlig vei.
  • Benken til side for inngangen er en eneste stor invitasjon. Det kommer helt av seg sjøl å slå av en prat med den som sitter der.
  • Rhododendronen tar derimot til motmæle mot benken. Den skaper et lukket rom du ikke kan nå inn til fra veien, ikke uten å krysse ei grense. Denne grensa er markert av gryta, som står der lik en vaktpost. Så totalinntrykket blir blandet og de fleste vil slutte at benken kanskje ikke blir benyttet så ofte, men er mest til pynt.
  • Med døra og kjøkkenvinduet på gløtt og Rhododendronen erstattet av blomster hadde inntrykket blitt utydelig. Da hadde grensen mellom privat og offentlig blitt mer utvisket.

Har jeg med dette sagt noe om de som bor i huset? Nei, saken er at vi vil to motsatte ting samtidig, de fleste av oss. Både vise fram litt innbydende skjønnhet og skjerme oss fra en altfor påtrengende omverden. Det er vanlig å ende opp med at inngangspartiet til huset vårt har et blandet budskap til nabolaget.

Rhododendron er som du ser meget godt egnet til å skjerme av et inngangsparti. Den er et alternativ til Tuja, også her.

Inngangspartiet lokker deg inn

…ihvertfall gjør det det med meg. Jeg syntes dette er en meget vellykket innkjøring til garasje og hus. Kreativitet og skaperglede lyser lang vei av det som man har fått til her. Bruken av krukker myker opp inntrykket og utelampene gjør inngangspartiet interessant om kvelden, også.

 

Friske opp asfalten?

Det er faktisk ingen lov som forbyr deg å gjøre det slik som på bildet. I denne innkjørselen er det rette vinkler som gjelder. Derfor er det logisk at en putter inn firkanter av brostein for å bryte opp den store asfaltflata. Ellers er det flere fine detaljer her; Utsparinga rundt trestammen, Rullestein langs veggen, urnene i passende stil. Og framfor alt «tilfeldig» plassering av firkantene med brostein.

Mur til skjerming av hagen

…eller til inngangspartiet er en god ide her hvor det er så mye stein og betong fra før av. Godt prinsipp, dette å skille mellom det halvoffentlige arealet ytterst og et mer privat område inne ved huset. Helt privat er det dog ikke; Det går fint an å få et glimt inn dit fra gata. Ønsker en å skjerme seg mer, kan murene forlenges litt og forskyves i forhold til hverandre slik at de ikke lenger står på linje. Det samme kan en oppnå ved å vinkle dem i forhold til hverandre. I grunnen er det merkelig at slike knep ikke blir brukt oftere. En slik liten ting kan utgjøre prikken over i’en som gjør en hage interessant.

Ny innkjørsel og hekk

Utgangspunktet

Juni. Ny ligusterhekk er på plass. Ny beregning også.

Begynnelsen av april

Både husa og hagene i dette strøket trengte sårt en oppgradering. Etter sytti år bør en se på hva som kan gjøres for å bringe utearealene inn i vår tid. Inngangspartiet betyr mye for førsteinntrykket  og her har ugraset bredd seg, brolegningen er nedkjørt og hekken forfallen. All grunn til å gå radikalt til verks med denne jobben. All masse under brolegningen  ble gravd opp og fjernet. Duk og grus kom i stedet, slik at belegningen tåler kjøretrafikken. Den utlevde hekken ble fjernet og ny matjord tilført. Liguster var et naturlig valg av ny hekkplante i denne landsdelen (Klimasone 2). Liguster (Ligustrum vulgare) er en hekkplante som både er nøysom og som det går an å holde stramt klippet uten for mye bryderi.