Gåsunger i oktober

Bomullsdyrking? Nei, Istervier i et borettslag i Strømstad.

Aldri har jeg sett Istervieren plantet noe sted. Det er et av våre ville trær, men et som ikke mange har fått øynene opp for. Om våren gjør hantrærne en fin forestilling med gule rakler, noen uker etter Selja. Det var ei rar Selje, tenker vel de fleste. På nært hold er det bladverket som er attraksjonen. Det er blankt og intenst grønt, nesten som et vintergrønt, sydlandsk tre. Fettaktig i glansen, derav navnet. «Palm» kalte de Istervieren på dialekt og skar kvister og pyntet kirkerommet på Palmesøndagen.

Om høsten er det hotrærne av Istervier (Salix pentandra) som har hovedrollen. Frøulla er det ofte mye av og den sitter på helt til våren. Et dekorativt innslag i høsthagen. Men gåsunger er det jo ikke, da.

Istervieren har en vakker form og må jo være ideelt for den som vil ha opp prydtrær fort i hagen sin. Den blir ikke for stor og plager ikke naboplanter. Verdens enkleste plante å formere med stiklinger. Liker fuktighet.

En vinter-overraskelse

Vil du ha et tropisk tre i hagen, men foretrekker å bo i Norge?

Skal tro de fleste hadde sperret øynene opp om de kom gående en høstdag og fikk øye på denne raringen – hva, et ulltre? Det er ikke hver dag en treffer på en Istervier i et vanlig grøntanlegg rundt blokkene. Men det burde vi gjøre, for det er ikke måte på hva dette helnorske treslaget kan vise for seg. Intet norsk treslag har et løvverk som ligner så mye på de subtropiske eviggrønne trærne du husker fra sydenferien. Så mørkegrønt, friskt og glinsende – derav «ister». Folk har merket seg det sydlandske utseendet fra urgammel tid og lokalnavnet «Palm» røper at de fikk med seg både det ene og det andre i naturen som omgav dem. Istervieren er ingen vierbusk. Vokseformen er nærmest pittoresk. Planten du spadde opp og tok med hjem blir et lite tre. Eller stiklingen – roter seg så lett som ingenting. Vokser fort, men stanser i tide. Uendelig tålsomt og hardført. Tung og tett, ja vassjuk jord – ingen problemer.

Det er bare hunntreet som får disse ulldottene (Det er frø med frøull). Se deg om i landskapet en vinterdag og konstater at Istervier er en vanlig plante. Dottene sitter på helt til neste vår, men blir mindre etterhvert som frøene fyker avgårde. Hannplanten har til gjengjeld de fineste raklene i mai. De er store og gule og ser du nærmere på en enkelt blomst i raklen, blir det klart hvorfor navnet er Salix pentandra. Den har fem støvbærere. Penta er fem på gresk og andros er mann.

[portfolio_slideshow id=6158]