Rosen ‘Raubritter’

Rosa ‘Raubritter’

Klatrerose, javel, men mot gjerdet fungerer den like godt som ei stor buskrose. På dette stedet ble ‘Raubritter’ plantet i fjor og i år går den allerede bananas med en blomstring som ingen annen. Jeg må innskyte at rosen har stått i flere år på et annet og mer ugunstig plantested. Den har riktignok hvert år blomstret rikt og aldri vært vinterskadd. Men ‘Raubritter’ har vært en puslete rose inntil i år. Med rikelig sol (vestvendt) og litt bedre jord blir resultatet som du ser. Det spesielle med ‘Raubritter’ er formen på blomstene. Hundrevis av disse velduftende små kålhodene. Ulempen er at rosene ikke faller av når de visner. Men på bildene (tatt 9. juli) er det lenge til blomstringen er over. Du kan regne med i alle fall fire ukers blomstring fra Sankthans.

Nydelig form på rosene

Tenk roser alt nå

‘Waldemar’

På hagevandring på landbygda i Båhuslen treffer jeg alltid på noe nytt og spennende. Det var klart med det samme at denne rosa hadde jeg aldri sett. Den stod virkelig ut i den fine hagen som eierne stolt viste fram. Så meget mer som rosa ikke befant seg i hagen i det hele tatt, men i en mørk grusdekket gård bak huset. Annet enn gjerdet til hundeinnhegningen hadde den ikke å klatre i. Men jeg fikk hageeieren i tale og navnet på den vakre planten var ‘Waldemar’, fikk jeg opplyst. «En underbar sort med danske ursprung», skriver Lars-Åke Gustavsson i «Rosor for nordiske trädgårdar», sitt store verk fra 2008. Det framgår at ‘Waldemar’ er en hybrid med ukjent opphav. Hardførheten kjenner vi ikke, men den klarer seg jo fint i sone 3. Dufter gjør den og det er flust av torner. Sommerblomstrende.

Problemfri rose

Rosa macrantha 'Raubritter'

Rosa macrantha ‘Raubritter’

Roser er noe man skal klage over, virker det som. «Hva skal jeg gjøre med rosene» gnåles det både vår, sommer og høst. For roser skal det være, om de så må plantes omatt hvert år. Uhyre sjelden ser jeg slike roser jeg har lært å sette pris på. På død og liv er det problembarna som skal plantes og degges for. En av sortene jeg vil anbefale på det sterkeste er den enestående macrantharosen ‘Raubritter’. Blomsten på ‘Raubritter’ er lett å kjenne igjen; som en ball. Ballen åpner seg aldri helt, men forblir rund. Opptil 30 «baller» på ei grein. Blomstringstida er fra slutten av juni til begynnelsen av august og denne rosen dufter. Jeg har brukt ‘Raubritter’ til noe  den gjør bedre enn noen annen rose: Gro over en stubbe og dekke den til. Den meterhøye stubben av epletreet ligner mer og mer ei såte av rosa ‘Raubritter’-blomster. ‘Raubritter’ kan også brukes som regelrett klatrerose og blir da inntil to meter høy. Den har aldri vært vinterskadd her hos meg i sone 3-4. Jeg beskjærer den ikke, men virrer greinene (litt tornete) sammen for å få en mer kompakt og blomsterrik plante.

Rosen ‘Raubritter’ – ingen er maken

En av de mest blomsterrike og lettvinte av buskrosene er denne tyske rosen, Rosa macrantha ‘Raubritter’. Formen på blomsten er som en ball som så åpner seg og avslører at dette er en halvfylt rose. Jeg brukte denne’Raubritter’en som en markdekkende rose langs ei terrengtrapp. Det var vellykket ei stund, men så ble rosa for kraftig og begynte å legge seg utover trappetrinna. Løsningen ble å spa opp og flytte ‘Raubritter’ til en skråning der den kunne bre seg så mye som den ville. Men egentlig er den ikke først og fremst brukt som en markdekkende rose. Plantet som solitær blir den en overhengende (nydelig fonteneform) busk på en drøy meters høyde. Jeg kan ikke tenke meg ei rose som er bedre til å skjule en stubbe eller en stein du måtte ha på tomta di. Den er engangsblomstrende (men blomster lenge) og den er hardfør til sone 5. På bildet ser vi at bakken rundt ‘Raubritter’ i juli er dekket av Krypklokke (Campanula portenschlagiana). Det ser vel ikke så dumt ut?