Klokkebusk-kontrast

Weigela-2

To sorter av klokkebusk med forskjellige blad- og blomsterfarge plantet ved siden av hverandre. Og med ett blir det så slående og interessant? Meget elegant og det varer også etter at blomstringen er over. Ja, blomstringen er nærmest bare en bonus i denne sammenhengen. Klokkebusk, i dette tilfellet Weigela florida, er ingen populær hagebusk i dag. Det er mange direkte stygge eksemplarer å se i eldre hager, så jeg klandrer ikke folk for det. Et sammensurium av mer eller mindre visne greiner, vinterskadd, uformelig og blomsterfattig. Slik er det ofte. Men sånn behøver det ikke være. Klokkebusk trives i godt drenert, ikke altfor næringsrik jord, i full sol. Etter blomstring skjærer du bort alt vissent og enda litt. Da kan resultatet bli like flott som her ved kirkegårdsmuren i Rygge. Sortene som er brukt? Ja, den lyse kaller vi ganske enkelt for ‘Variegata’. Den rødblomstrede er jeg mer usikker på. Er det ‘Bristol Ruby’ eller ‘Eva Rathke’, tro? Jeg tipper på det siste. I alle fall har de gamle klokkebusk-sortene i dag for det meste måttet vike for dvergsorter og av sorten ‘Korea’. Men for meg kan ingen av dem erstatte en mørkerød , stor klokkebusk i kveldsmørket. For meg er det selve høysommeren som har gjort sitt inntog.

Weigela Weigela-4 Weigela-3

Vandring i berberisens rike

…i Botanisk Hage i Oslo, faktisk. På onsdag 4. mai var Blodberberis, Berberis thunbergii ‘Atropurpurpurea’ et solid trekkplaster i parken. Magnoliablomstringen var fin, såklart, men etter blomstringen, hva da? Blodberberisens er forlengst full-løvet og dens edle form og sterke farge skal stå som en påla i et halvt år. Blodberberis er en fantastisk bakgrunn for lyse blomster og gjør at andre planter tar seg ut til sin fordel. I løpet av sommeren skal andre planter komme og gå som gjestende stjerner, hver gang Berberisen gir sine stikkord. Jeg fortsetter mot Zoologisk museum og ser en rekke Blodberberis føre opp mot inngangen til museet:

 

Klokkebusk med brokete blad

Dette er vel en fin liten fargeklatt i enhver hage? Perfekt i en fjellhage er den lille tua som kontraste mot mørke farger. Her får du «blomstring» vår, sommer og høst. Utrolig nok er denne planten i samme planteslekta som de storvokste og velkjente ‘Bristol Ruby’ og ‘Eva Rathke’. Navnet er Weigela florida ‘Monet’ og maken til trendplante finner vi ikke i sortimentet i dag. ‘Monet’ blir maksimalt 40 cm høy og er ei kompakt tue med rosa blomster. Blomstene er fine, men langtfra hovedsaken med planten, det er lett å konstatere.

Idyll med svarthyll og klokkebusk

Svarthyllen er julinattens blomst, og akkurat riktig plante foran det fine murhuset. Svarthyllen er i det hele tatt en busk som kunne ha tilført moderne hager mye hvis flere hadde fått øynene opp for den. Dens følgesvenn er her klokkebusk med mørkerøde blomster, også en av høysommerens poeter. Vi ser at hagen er nyanlagt og at de har gått radikalt til verks med kampestein og bark for å skape noe varig. Men huset og hagen ligger nå som en festning av farger midt ute i kornørkenen ved siden av en hardt trafikert riksvei…