Mur med lav hekk

..er en klassiker i nesten enhver sammenheng. Selv om akkurat disse steinene er «ut» nå syns jeg det er en pen mur. Det er en tørrmur, ser vi, så det er grunn til å lure på om den vil bli stående når jordtrykket og telen har sagt sitt. Men ligusterhekken og den røde muren er i alle fall en pen kombinasjon. Når en planter bak en mur på denne måten er det viktig å gi hekkplantene nok plass både over og under bakken. Bak hekken skimter vi en vanlig hagebusk, Cornus alba ‘Elegantissima’. Den lever litt bortgjemt i de fleste hager, men fortjener en plass forrest på scenen. Dette er en busk som kan formes til et lite tre med noen få hovedgreiner. Bruk den ved sitteplassen mot en bakgrunn av mørke vintergrønne, f.eks. For de som liker spennende bladfarger og -mønstere (og jeg er en av dem) er kornellen et sikkert kort i norsk klima.

Vakkert lite tre for små hager

Men den blir lite brukt, vårkornellen (Cornus mas). Det er forlengst i blomst nå, treet, som kalles körsbärskornell på svensk og som engelsktalende kaller «Cornelian Cherry». Så gode som bestøvingsforholda er i år blir det nok en god høst  av «kirsebær». Botanisk er det jo ikke kirsebær, men hvilken rolle spiller det?

Vårkornell er en middelhavsplante og derfor tilpasset tørre og karrige forhold. Den elsker sol og har nok mer på lager enn den inneklemte planten som jeg tok bilde av. Både formen og blomstringen kan nok bli bedre enn dette. Hos oss er den for det meste buskformet og må hjelpes litt på traven for å anta treform. Men da har en også et nydelig lite tre ved sitteplassen, f.eks. Etter blomstringen (du kan drive kvister fra januar av) er bladverket utsøkt vakkert. Bærene (dvs. steinfruktene) er store og røde i september-oktober og så kommer den gule høstfargen.