Kuppelstein er like fint som belegningsstein

Kuppelstein1

Det er bare å plukke mange nok kampesteiner i naturen og sette dem med flatsida opp, så får du ei slik nydelig flate som dette. Det blir finest om kampesteinene er jamnstore og av noenlunde samme bergart og dessuten bør stripinga i steinene peker samme vei. Er ikke dette mer levende enn betongbrostein?

Det opphøyde bedet til venstre har fått en kant av samme kampesteiner som er brukt til belegning.

Husk at kampestein tilhører grunneieren. Du må spørre han før du forsyner deg med stein.

Hagesti av kuppelstein

Absolutt et alternativ til brostein. Mindre formelt, passer bedre på naturtomter, billigere. Om de anla slike stier i bronsealderen, vet jeg ikke, men sikkert er det at denne typen sti faller fint inn i stilen på bronsealdergården ved Vitlycke världsarv-museum. Denne grasmarka hadde blitt til ei leirvelling etter at alle turistene hadde gått hen for å se hvordan bronsealdermenneskene bodde. En gruslagt sti hadde trolig endt opp på samme måte den fuktige sommeren 2010. Men kuppelsteinen løser problemet for alltid.

 

Steinsetting på Hafslund

Hele gårdsplassen foran hovedbygningen. Storgatestein i rader dominerer, men kuppelstein er brukt ved trappa til venstre i bildet, dvs. der det er minst ferdsel

 

Overgang mellom storgatestein og kuppelstein

Kuppelstein-storgatestein som avgrensning-plen

Hafslund hovedgård har store arealer med belegningsstein. På gårdsplassen kan du se og lære mye om hvordan steinsetting har blitt utført opp igjennom tidene. Fagkunnskapen er imponerende. Spesielt er det interessant å iaktta variasjonen i steintyper, mønstrene i legginga og hvordan de har fått til en holdbar og vakker avslutning av flatene som er steinsatt.

Storgatestein er sånn cirka 15x20x15 cm og kalles lokalt for «padder» i motsetning til brostein (gatestein), som en kaller «lus». Kuppelsteinen varierer mye, men er for det meste av kålrotstørrelse og -form.

Brostein i motbakken

Et vanlig syn i gatene i gamle steinbyer: Kuppelstein for menneskene, brostein for hestene. Og i bakken er hver brostein satt skjevt ned i grusen – vippet litt bakover i fallretningen. Gampene får bedre feste for hovene da, også når det er isete. På sidene var det meningen at folk skulle gå, så der nøyde en seg med kuppelstein, for det var billigere. Nå går man der man finner det for godt, men jeg merker meg at folk holder seg på midten når de går nedover bakken på holkeføre. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, det blir fortsatt steinsatt mange stier og veier i skrått terreng, ikke minst rundt omkring i hagene.

Kuppelstein til belegning

…er billigere enn brostein, ja den kan være gratis om du har ork eller flaks. Mye brukt i tidligere tider, det vanligste var kanskje å bruke brostein i hovedgatene og kuppelstein i smug og portrom. Et portrom i Halden kan du se på bildene over. Mot gata er arealet med kuppelstein avgrenset av rader med storgatestein og brostein (og asfalt). Inne i portrommet er de største kuppelsteinene lagt i et mønster. Det gjør at belegningen ikke glir ut, dessuten er det pent. Mot inngangsdøra har en brukt storgatestein i en vakker bue. Hadde det ikke sett rotete ut hvis ikke gangstien og kuppelsteinen var skilt av en ekstra rad storgatestein?