Nå er det mange steinbyer i Norge, men dette er Halden. For enden av denne bakken lå forøvrig retterstedet i byen, hvor den siste henrettelsen fant sted i 1876. Kanskje kjørte kjerra med dødsdømte ned nettopp denne bakken, mens hjul og hover slo mot kuppelsteinsdekket. Dette var utenfor sjølve byen, så det var ikke snakk …
Det er bare å plukke mange nok kampesteiner i naturen og sette dem med flatsida opp, så får du ei slik nydelig flate som dette. Det blir finest om kampesteinene er jamnstore og av noenlunde samme bergart og dessuten bør stripinga i steinene peker samme vei. Er ikke dette mer levende enn betongbrostein? Det opphøyde …
Absolutt et alternativ til brostein. Mindre formelt, passer bedre på naturtomter, billigere. Om de anla slike stier i bronsealderen, vet jeg ikke, men sikkert er det at denne typen sti faller fint inn i stilen på bronsealdergården ved Vitlycke världsarv-museum. Denne grasmarka hadde blitt til ei leirvelling etter at alle turistene hadde gått hen for …
Hafslund hovedgård har store arealer med belegningsstein. På gårdsplassen kan du se og lære mye om hvordan steinsetting har blitt utført opp igjennom tidene. Fagkunnskapen er imponerende. Spesielt er det interessant å iaktta variasjonen i steintyper, mønstrene i legginga og hvordan de har fått til en holdbar og vakker avslutning av flatene som er …
Et vanlig syn i gatene i gamle steinbyer: Kuppelstein for menneskene, brostein for hestene. Og i bakken er hver brostein satt skjevt ned i grusen – vippet litt bakover i fallretningen. Gampene får bedre feste for hovene da, også når det er isete. På sidene var det meningen at folk skulle gå, så der nøyde …
…er billigere enn brostein, ja den kan være gratis om du har ork eller flaks. Mye brukt i tidligere tider, det vanligste var kanskje å bruke brostein i hovedgatene og kuppelstein i smug og portrom. Et portrom i Halden kan du se på bildene over. Mot gata er arealet med kuppelstein avgrenset av rader med …