Høststjernen i hagen

Acer pseudosieboldianus

Korealønn er en pryd for slekten Acer. Lønneartene er blant de beste i klassen for høstfarger og mellom lønner er Korealønn (Acer pseudosieboldianus) sjølveste stjerna. Du er tilgitt om du hører til i den store flokken som heller gikk for Viftelønn A. palmatum) – vakkert lite tre, vår, sommer og høst! Jeg forstår også de som har valgt Spisslønn (Acer platanoides), hvis de har plass nok i hagen. Men kunne en plukke hardførheten og vitaliteten fra Spisslønn og blande inn størrelsen og fargene fra Viftelønn lage seg det perfekte hagetreet – jo det hadde vært noe, det! Og plusse på med høstfarger på steroider og legge til vakker blomstring? Ja, Korealønn er virkelig ei perle blant lønnene. Eneste minuset må være det latinske navnet, (A. pseudosieboldianus). Lite salgbart, spør du meg. Navnet sikter til at treet ligner på Acer sieboldianus – en japansk art. Oppkalt etter herr professor von Siebold. Håper Siebold’en kjente seg beæret av oppkallingen. Om A. sieboldianus kan jeg fortelle at dette er et ganske lite tre som minner mye om vanlig Viftelønn, men at det er mer hardført. Gule blomster om våren. A. pseudosieboldianus har på sin side røde blomster. Ganske dekorative, i grunnen.

Dessverre er Korealønn sjelden å se i hagesentrene her i landet, faktisk har jeg aldri truffet på arten. Jeg kjøpte derfor mitt tre på Gullmarsfjordens planteskole, Munkedal. Men! I høst setter Acer pseudosieboldianus frø for første gang hos meg. Frøene skal i jorda til våren. Så da er vel det problemet ute av verden.

Acer pseudosieboldianus, tre år gammelt

Acer pseudosieboldianus

Viftelønnens tøffe fetter

Acer pseudosieboldianum i løvspretten

Korealønn eller mandsjurisk lønn? Acer pseudosieboldianum vokser begge steder, så da tenker jeg at den skal hete …….Mansjurisk viftelønn! Da har du svaret på hvorfor A. pseudosieboldianum er en mer hardfør og tilpasningsdyktig plante enn Viftelønnen, Acer palmatum. Trær som vokser på Asias fastland må tåle hardere vilkår enn det som bys ute på øyene. Litt mer nomenklatur: Acer japonicum heter naturligvis Japanlønn på norsk. Men A. palmatum er den folk flest kaller «Japanlønn» og på svensk har det blitt offisielt. Dessuten har vi en art som bærer navnet Acer sieboldianum, og den vokser i Japan. «Pseudo-» måtte derfor med i artsnavnet til Mansjurisk viftelønn, dessverre. Herr doktor Siebold burde være fornøyd, nå. På svensk heter den «Manchurisk solfjäderslønn», forresten. Men det blir nok i meste laget for en norsk navnekomité, tenker jeg.

Lønnetreet mitt ble plantet høsten 2017 og var uskadd våren som fulgte. Det vokser langsomt, kan jeg si, etter å ha sett to voksesesonger. Frosten 3.5.2019 fikk noen av skuddspissene som hadde brutt til å visne. Skadene kom på ny da det frøs på i mai 2020, men de var lettere denne gangen. Men nye knopper bryter kjapt efterpå og A. pseudosieboldianum ser fin ut nå, allerede. Kanskje vi får se litt større tilvekst denne sommeren?

Sortslista oppgir hardførheten til sone 4-5 og høyden til 4-6m. Mitt inntrykk er at dette er en mer vital art enn Acer palmatum og ihvertfall mer vital enn A. japonicum. Den har mye å by på gjennom året: Pen form, blomstring (ikke sett ennå), interessant løvsprett, vakkert, friskt bladverk og lysende røde høstfarger.

Acer pseudosieboldianum, den tredje våren hos meg. Høyde 1,5m. Det har gått fjorten dager fra det første bildet.

Oktober-fyrverkeri

palmatum

Acer palmatum

Viftelønna i hagen har forlengst lagt ligusterhekken bak (og under) seg og smeller nå av alt det har av krutt, midt i synet på alle som kommer gående på veien. Viftelønna både krever og  får hovedrollen i den oppsetningen som nå er i gang i hagen. Mer eksplosiv enn smørvalnøtt, mer flammende enn azaliaene, mer overveldende enn noen staude i denne hagen. Høstfargene hos Acer palmatum kan bare trumfes av…? Ja, det måtte være et annet lønnetre, da. Merk at treet ikke er velkjente Acer palmatum ‘Atropurpureum’, men den ville, frøformerte arten A. palmatum fra Japan. Mitt tre går derfor hele veien fra grønt via gult og oransje før det blir rødt.

Gull-lønn

shira

…eller Gyllenlønn (Acer shirasawanum ‘Aureum’) er en av de hageplantene som roper ut: «Se på meg!». Helt unødvendig, selvsagt, for makan til iøynefallende busk fins vel ikke. Den er en av de ytterst få gylne hageplanter som ikke samtidig ser syk ut. Det skrives mange steder at A. shirasawanum ‘Aureum’ er en plante som ikke tåler full sol, men jeg tviler på at det er slik. I denne hagen i Strømstad har Gyllenlønnen fått en framtredende plass mot syd, uten noen skjerming i det hele tatt. Jeg kan ikke se at sola har svidd bladene i dette tilfellet og ved nærmere eftertanke har jeg vel aldri sett noe slikt på noe eksemplar av dette «treet». Gyllenlønn blir forresten ikke mer enn buskformet (1-2m høy) og vokser bare langsomt. Selve arten A. shirasawanum ligner mye på viftelønn (Acer palmatum) og blir omtrent like stor. Regnes for å være vel så hardfør som viftelønna. Om A. shirasawanum ‘Aureum’ med gylne (ikke gule!) blad er like hardfør som moderarten vites ikke.

Norway maple

Acer

Klikk for stoooort bilde!

….er ikke så verst når den blomstrer, den heller. Ikke for ingenting at Acer platanoides er vårt vanligste hage- gate- og parktre. Slik blir det ikke i framtida, for da kommer ‘Koenigslinde’ fra Tyskland til å stå for 70% av trebestanden i urbane strøk. Bare på gårdstun og denslags vil Spisslønnen (eller «Norway Maple», som det offisielt heter i engelsktalende land) holde noenlunde stand.

En orkan av en blomstring, flott kroneform, vakkert bladverk som står for brorparten av høstfargene på våre kanter. Hvem kan forlange mer?

Viftelønnens høstfyrverkeri

Bedre enn dette, mer delikat og forfinet, blir det vel ikke en oktoberdag? Viftelønn er et av våre beste små trær og minst 99% av de du ser rundt om i hagene tilhører sorten Acer palmatum ‘Atropurpureum’. At det fins flere muligheter enn ‘Atropurpureum’ ser vi på fotografiene. Sorten på bildene har normale grønne blad om sommeren for så å slå til med denne fenomenale oransjefargen. Jeg tipper det er ‘Osakazuki’ som er sortsnavnet på det avbildete treet. ‘Osakazuki’ er en av de mest hardføre Viftelønn-sortene. Den er sikker i sone 4, mens den allesteds nærværende ‘Atropurpureum’ knapt er hardfør i sone 3. Hvis en har bestemt seg for mørkerødt bladverk om sommeren, er kanskje ‘Bloodgood’ det beste valget. ‘Bloodgood’ er mer hardfør enn ‘Atropurpureum’, men vokser litt svakere. Den blir neppe mer enn to meter høy og det er greit nok i et steinparti eller andre steder der plassen er begrenset. Jeg har lagt merke til at ‘Bloodgood’ nå har kommet inn i sortimentet til enkelte hagesentre og bra er det. De største hagesentrene i Norden holder seg ellers med opptil seksti-sytti sorter av viftelønn. ‘Atropurpureum’ er som sagt hverken den fineste eller den mest hardføre av dem, så det er på tide å få hæla opp av leira også her på berget.

Viftelønn sett innenfra