Lysthus

Gammeldagslysthus

Dette lysthuset befinner seg i en hage fra slutten av attenhundretallet – Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad. Skal vedde på at du tenker på noe helt annet enn dette når jeg sier «lysthus». Men, går vi hundre år tilbake så vrimlet det av slike syrinlysthus i hagene og de holdt stand i allmuens hager i enda femti år. Men hva ble de brukt til? På gamle hagebilder er det påfallende hvor sjelden folk sitter. De står oppstilt eller spaserer rundt på grusstier. Inntil stien vingler seg bort til et lysthus som det på bildet. Men heller ikke her satt man bare for å sitte eller for å innta sine måltider. Nei, dette var steder for intense samtaler eller du-vet-hva. Rart å se hvordan de formet sine fysiske omgivelser den gangen. Det sladrer mye om hvilke idealer som styrte våre besteforeldres liv. De hemmelige steder de innrettet gav romantikken en plass i tilværelsen. På samme måte som løgn, forstillelse og hemmelighold var med på å livnære driftene deres. Ja, forsøk å være åpen om alt, og du blir ikke lekker, bare lekk.

Paviljongen – hagepolitisk falitterklæring eller tilpassing til vårt bedrøvelige klima?

Ja, sikkert er det at det blir stadig flere å se av disse konstruksjonene, alt fra enkle partytelt til rene lysthus. Men i motsetning til tidligere tiders lysthus, blir disse i vår tid brukt. De har blitt til hoved-uteplassen i hagen i hvertfall når det er for lite eller for mye sol på terrassen. Hagen utenom teltet etc. blir det lagt mindre vekt på, dessverre. Uten avskjerming av hagen, uten trær som kan gi skygge har en valget mellom terrassen og teltet. Paviljongen har ihvertfall skygge, noe som langtfra alle terrasser har. Én løsning er da også å sette teltet på terrassen og overlate hageflekken til gressklipperen på nåde og unåde.