Katastrofen 3. mai

Glade og forventningsfulle så vi aprilvarmen svinge sin tryllestav over hager og skoger. Tenk, bjørkene helt grønne i slutten av april! Heggen i blomst og syrinene med store knopper. Alle de eksotiske plantene med valnøtt og Robinia i spissen skyter og om ettermiddagen 2. mai er Magnolia x wiesenerii ‘Swede Made’ klar til å blomstre i løpet av et par uker. Men da mørket falt på, skjedde onde ting. -1,8 grader hører ikke så galt ut, men da fredag 3. mai grydde, kunne jeg se ut over ei slagmark der død og ødeleggelse rådde grunnen. Ta en busk som Koreaazalia, som dagen før var den heldige eiers storhet og glede. Redusert til en slapp, brunsvidd ruin:

Noen dager etterpå var blomster og skudd bare brun knusk. Men natta 2-3. mai hadde flere ofre enn som så. Når våren har kommet så langt på vei betyr det ikke allverden hvilken sone du befinner deg i eller hvilken hardførhet hageplanten er tildelt. Det er bare tall, som i første rekke er basert på gjennomsnittsdata. Nå betyr det mer hvilket stadium i løvsprett og blomstring planten din har nådd. All hardførhet har gått fløyten og de er utlevert til værgudenes luner. Her er flere ofre:

En måned har gått og hver morgen ser jeg hvor langt reparasjonene har kommet. Verst ute å kjøre er valnøttreet. Det vil gå mye av sommeren før vi kan si at det grønnes. Magnoliablomster må jeg vente minst et år til på. Rh. schlippenbachii vil bruke minimum to år på å bli like fin som 2. mai. 2019. Hvis det skjer.

Du har plass til et magnoliatre

stellata

Det er bare å velge en Stjernemagnolia på stamme. Stjernemagnolia (Magnolia stellata) er ikke noe stort tre uansett, men vel så bredt som høyt. Skal du ha et lite tre ved uteplassen er løsningen å plante en slik sak som du ser på bildet. Treet er drøyt to meter høyt. Jeg går ut fra at denne Stjernemagnoliaen er podet, ikke stammet opp. Vakkert er det i slutten av april. og hardført (Sone 4). Dufter herlig.

Magnolia-sjokk i Gøteborg

 

Den sommerblomstrende Magnolia x wieseneri, et sørgelig syn i mai

Den sommerblomstrende Magnolia x wieseneri, et sørgelig syn i mai

Slik så Magnolia x wieseneri ut i Göteborgs botaniska trädgård 16. mai. Treet står på en meget prominent plass like innafor porten til hagen og synet gav meg et like kraftig sjokk som treet sjøl hadde fått fjorten dager før. Alt av bladverk og blomsterknopper var dødt og svart – frosset i hjel. Det blir ingen blomster på Sommermagnoliaen denne sommeren. Dette har trolig skjedd: Lokket av en mild vinter og tidvis varme i mars og april var bladene ute alt i slutten av april. Alle blomsterknoppene svulmet og gjorde seg klar til å sprekke opp om noen uker. Så, i månedsskiftet, har temperaturen duppet såvidt under null om natta, fulgt av isvind dagene igjennom. Det var alt som skulle til. Altså: En tidlig vår som innhentes av vinteren snur opp ned på alle forestillinger om hardførhet. Vekster som er tilpasset en kald og stabil vinter gikk det ille med i år.  De har ikke klart en vår i rykk og napp med brå kast mellom vinter og sommer. Derimot har typiske vestkyst-planter gjort det bedre enn ryktet tilsier.

Mitt eget M. x wieseneri-tre? Ser helt fint ut. Flaks og et hardere klima enn Gøteborg reddet oss. Våren er seinere hos meg og bladspissene var såvidt framme da kulda slo til. Frosten klarte bare å nippe bladene litt i kanten. Og blomsterknopper har jeg ikke sett noe til ennå.

Men Magnolia x wieseneri  i «Botan» kommer sterkt tilbake. Om tre måneder kommer treet til å se helt fint ut igjen. Ser du ikke sideknoppene som bryter? Men blomstring? Nei, det blir først i 2015.

Døde knopper og visne blad. Men naturen vet råd, som du ser

Døde knopper og visne blad. Men naturen vet råd, som du ser

Magnolia med gule blomster

… og vakker form har de også. De siste årene har brakt mange nye Magnolia-sorter. Det ble litt smått med M. kobus var. borealis og M. soulangiana som var enerådende i Norge før. Magnolia acuminata har alltid vært regnet som den aller mest hardføre i slekta. Vokser jo villt helt opp i Kanada, må vite. Som hageplante var den likevel ikke aktuell. Et tjue meter høyt tre med grønngule blomster som forsvant i bladverket var ingen  interessert i utenom botaniske hager. Dette «Cucumber Tree» var det bare amerikansk skogbruk som kunne bruke. Så kom det sorter av M. acuminata med sterkere gulfarge. Slo litt an. Deretter krysset en Magnolia acuminata med småvokste M. liliflora fra Kina. Suksess! En ny type Magnolia var dermed født. Krysningen kalles Magnolia x brooklynensis og har vært med på å revolusjonere bruken av Magnolia i hagene, også i Norden. Tilbakekrysningen av M. brooklynensis og M. acuminata har bare sortsnavn og det er enslik sort, ‘Yellow Bird’ som trolig er avbildet her. Jeg våger ikke annet enn å sette den i sone 2, men kan bli behagelig overrasket når vi får litt erfaring med denne magnoliaen.

Like the sweet Magnolia tree – our love blossomed tenderly

Magnolia stellata i motsol

Magnolia stellata i medsol

Han var i alle fall kjent med duften av Sørstatenes Magnolia, Stevie Wonder (1:04), da han skrev sangen. Men det søteste lille magnoliatreet er ikke amerikansk, men japansk. Det er Magnolia stellata, som jeg her har tatt bilde av både med- og motsols. Har du en hage som ikke er stor og ønsker å ha et lite tre ved sitteplassen er Stjernemagnolia et godt valg. Treet blir ikke mer enn 2-3m høyt og blomstrer vakkert om våren. Den kalde våren 2012 varte blomstringen fra april og helt til varmebølgen i slutten av mai satte strek for vårblomstene og gjorde treet sommergrønt. Men det er et fint tre også uten blomster. Stjernemagnoliaen er så krokete og pittoresk at du trygt kan plante den på en iøynefallende plass i hagen. Kanskje øverst på en haug i surjordsbedet? Magnolia stellata er en god nabo for mindre Rhododendroner.

Det er sjelden jeg ser M. stellata i hagene. Desto vanligere er krysningen mellom M. stellata og M. kobus, som kalles Magnolia x loebnerii. ‘Merrill’ og ‘Leonard Messel’  er de mest kjente sortene. Disse to er små trær med store blomster alt når trærne er nyplanta. Kryssing av M. stellata med M. liliflora har gitt oss andre kjente sorter som ‘Susan’ og ‘Betty’. Det er likevel ingen grunn til å la være å plante arten Stjernemagnolia. Den er småvokst, hardfør (sone 4), blomsterrik og dekorativ. Sorten ‘Royal star’ av Stjernemagnolia har forresten større blomster og sterkere duft.

En godt bevart hemmelighet er at magnoliafrø modnes og spirer utmerket i Norge. For mange år siden fikk jeg høre av en fyr som nå er professor i botanikk at det var umulig. Det var for kaldt her oss oss til at frøet ble modent. Jeg var skeptisk og kunne året etter slå fast at han ikke visste hva han snakket om. Rader av småplanter var bevis godt nok. Høst frøet når det henger i frøstrengen ut av fruktene (Magnolia spres av fugler). Slip vekk den røde frøkappen og la frøet ligge ute over vinteren.

Magnoliablomstringen

Besøkende i Botanisk hage beundrer Magnolia kobus

Snømagnolia, Magnolia kobus var. borealis, er en av de eldste og mest utbredte magnoliasortene i Norge. De eldste eksemplarene ble plantet for nærmere hundre år siden her i landet – de på Ås stammer fra 1933. Noe så eksotisk var vel aldri sett her i landet! Så gamle er ikke disse eksemplarerene på Tøyen – toppen et halvt hundre år, skulle jeg tro. Snømagnoliaene har den ulempen at den blir både femten og tjue år før de blomstrer noe særlig. Andre sorter er derfor mer populære i dag. I første rekke gjelder det krysninger mellom Magnolia kobus og M. stellata. Denne krysningen kalles Magnolia x loebnerii og utmerker seg ved å blomstre alt som ung plante. Dessuten er størrelsen på M. x loebnerii langt mer passende for en liten hage. Men alt dette tilgir vi enkelt Magnolia kobus en dag som denne!