Hvilken Magnolia skal jeg velge?

‘Galaxy’ til høyre, ‘Spectrum’ til venstre

Du har et par gode kandidater på bildet over; ‘Spectrum’ og ‘Galaxy’. Etter mange år da Magnolia kobus var nesten enerådende på markedet, har vi etterhvert fått flere magnoliaer å velge mellom. Nå er tilbudet stort, både av hvite, gule og endelig sorter med blomster i sjatteringer av rødt og rosa. De siste er de mest populære for tida. En sidrumpa hagesenterbransje hang seg fra begynnelsen opp i den rosa ‘Susan’ uten annen grunn at det var den første sorten med den fargen her til lands. ‘Susan’ vinner verken på blomsterfarge, -størrelse eller mengde. Heller ikke på treform eller hardførhet. Opprinnelsen er også forskjellig fra mine favoritter. ‘Susan’ er en hybrid mellom Magnolia stellata ‘Rosea’ og Magnolia liliiflora ‘Nigra’. To småvokste foreldre, altså, den første hardfør og den siste ikke fullt så hardfør. Søsknene ‘Galaxy’ og ‘Spectrum’ har også Magnolia liliiflora ‘Nigra’ som det ene opphavet. Den andre er den mer ukjente Magnolia sprengeri var diva ‘Diva’ (ja, det stemmer). M. sprengeri er en av de vakreste magnoliaartene, men ikke så kjent som andre kinesiske arter som M.liliiflora og M. denudata. Hvilken er best; ‘Galaxy’ eller ‘Spectrum’ og hvorfor er de bedre enn ‘Susan’? De er begge to mer hardføre enn ‘Susan’. Alt som er skrevet om saken konkluderer slik og en interessant norsk prøveplanting (I Ålesund) ender også opp med dette resultatet. Blomsten til ‘Susan’ er ikke spesielt velformet. Lange smale blomsterblad (arv fra Magnolia stellata) som faller litt tilfeldig og slapt til siden. ‘Galaxy’ og ‘Spectrum’ har kortere og bredere blomsterblad som danner en pokal, ‘Spectrum’ mer enn ‘Galaxy’. Men kanskje jeg er urettferdig i min sammenlikning; ‘Galaxy’ blir et tre på minst seks meter, ‘Spectrum’ litt mindre, mens ‘Susan’ typisk er en tre meter høy busk. Men har du plass, velg den vakre og friske ‘Galaxy’. ‘Galaxy’ vil du støte på oftere og oftere på dine turer til hagesenteret. Sone 3-4, minst.

Magnolia-tilbudet stanser ikke med hvite, rosa og røde blomster. Kanskje du heller faller for de gule? Det er forståelig. Selv har jeg bare én magnolia i hagen, den sommerblomstrende og duftende Magnolia wieseneri. Blant de sommerblomstrende har vi arter med trekvart meter lange blad. Heftig! Og hva med en vintergrønn Magnolia? Kan det være noe å tenke på?

Fra den andre siden: ‘Spectrum’ til høyre og ‘Galaxy’ til venstre
‘Galaxy’-blomsten
Et ‘Galaxy’-tre. Fjorten år gammelt i en hage planlagt av meg. Diervilla rundt røttene og Rhododendron ‘Cunningham’s White’ bak. Røttene tåler lite tråkk og med en plante som Diervilla som markdekker unngår du det.

Magnolia ‘Swede Made’

Magnolia x wieseneri ‘Swede Made’ Blomstret for første gang 17. juni. Det var bare denne ene blomsten. Den var 10cm i tverrmål og duftet godt, litt på den syrlige siden. Blomsten varte 5 dager, så falt blomsterbladene og støvbærerne av og bare midtaksen med fruktemnene av. Etter noen dager falt også fruktdelen, det hadde neppe skjedd noen befruktning.

Er jeg skuffet eller fornøyd? Jeg plantet ‘Swede Made’ fordi jeg ønsket meg en magnolia som blomstret over en lang periode om sommeren. Det betyr færre, men større blomster. Det har jeg forsåvidt fått. I min lille hage er det ikke plass til de vårblomstrende magnoliaene. En storm av blomster i ei uke i april, deretter 51 uker som tilbringes med å stå rett opp og ned og være kjedelig. Nei – og heller ikke er de vintergrønne, amerikanske artene var noe for meg. Det ville være å vente på at to ting skulle inntreffe; Blomstring eller døden. Bare døden hadde vært sikker. Jeg ønsket meg store, tropiske blad og god vokseform på et lite tre. Hardførhet var et absolutt krav. Det begrenser søket til Magnolia sieboldii, M. obovata, M. tripetala og M. macrophylla. I tillegg kommer hybridene og jeg fant altså hybriden mellom Magnolia obovata var. hypoleuca og Magnolia sieboldii. Den plantet jeg i 2014. Jeg sitter np med en stor, rotete busk som er utsatt for vårfrost. Da ryker både blomsterknoppene og løvet, slik som det skjedde både i år og i fjor. Det betyr ikke mye at bladene fryser, busken får nye på et blunk. Men i fjor svartnet alle blomsterknoppene og falt av etter frosten 3. mai. I år var det bare to blomsterknopper; Den ene var skadd etter frosten 10. mai og den andre ser du på bildet. Tenk deg mine følelser da den åpnet seg, jeg som hadde ventet fra 2013!

Magnolia sieboldii har blomster som står vertikalt og glaner deg rett i øynene. Som oftest må du inn i busken for å se dem godt. Det er en duftende og vakker blomst. Fra M. obovata var. hypoleuca har M. x wiesenerii også fått mye. Blomsten er større og den vokser horisontalt. Det vil med andre ord ikke være lurt å fjerne de lave greinene på Magnolia x wieseneri. Årsskuddene er opptil 3/4 m lange og tildels går de rett i været. Bladene er ca. 20 ganger 10cm, langt unna de tropiske bladene (Opptil 90cm) hos M. tripetala og M. macrophylla.

Min anbefaling er: Sats på utvalgte kultivarer av M. sieboldii, utvalgt for blomsterrikdom og vokseform. De samme kravene må settes til hybrider mellom de fire artene jeg nevnte som som sommerblomstrende. Vi har trolig bare sett begynnelsen på et større utvalgsarbeid her. Framtidens kultivarer vil trolig slå krysninger som ‘Swede Made’ ned i støvlene på alle egenskaper som betyr noe for en hagedyrker.

Katastrofen 3. mai

Glade og forventningsfulle så vi aprilvarmen svinge sin tryllestav over hager og skoger. Tenk, bjørkene helt grønne i slutten av april! Heggen i blomst og syrinene med store knopper. Alle de eksotiske plantene med valnøtt og Robinia i spissen skyter og om ettermiddagen 2. mai er Magnolia x wiesenerii ‘Swede Made’ klar til å blomstre i løpet av et par uker. Men da mørket falt på, skjedde onde ting. -1,8 grader hører ikke så galt ut, men da fredag 3. mai grydde, kunne jeg se ut over ei slagmark der død og ødeleggelse rådde grunnen. Ta en busk som Koreaazalia, som dagen før var den heldige eiers storhet og glede. Redusert til en slapp, brunsvidd ruin:

Noen dager etterpå var blomster og skudd bare brun knusk. Men natta 2-3. mai hadde flere ofre enn som så. Når våren har kommet så langt på vei betyr det ikke allverden hvilken sone du befinner deg i eller hvilken hardførhet hageplanten er tildelt. Det er bare tall, som i første rekke er basert på gjennomsnittsdata. Nå betyr det mer hvilket stadium i løvsprett og blomstring planten din har nådd. All hardførhet har gått fløyten og de er utlevert til værgudenes luner. Her er flere ofre:

En måned har gått og hver morgen ser jeg hvor langt reparasjonene har kommet. Verst ute å kjøre er valnøttreet. Det vil gå mye av sommeren før vi kan si at det grønnes. Magnoliablomster må jeg vente minst et år til på. Rh. schlippenbachii vil bruke minimum to år på å bli like fin som 2. mai. 2019. Hvis det skjer.

Du har plass til et magnoliatre

stellata

Det er bare å velge en Stjernemagnolia på stamme. Stjernemagnolia (Magnolia stellata) er ikke noe stort tre uansett, men vel så bredt som høyt. Skal du ha et lite tre ved uteplassen er løsningen å plante en slik sak som du ser på bildet. Treet er drøyt to meter høyt. Jeg går ut fra at denne Stjernemagnoliaen er podet, ikke stammet opp. Vakkert er det i slutten av april. og hardført (Sone 4). Dufter herlig.

Magnolia-sjokk i Gøteborg

 

Den sommerblomstrende Magnolia x wieseneri, et sørgelig syn i mai

Den sommerblomstrende Magnolia x wieseneri, et sørgelig syn i mai

Slik så Magnolia x wieseneri ut i Göteborgs botaniska trädgård 16. mai. Treet står på en meget prominent plass like innafor porten til hagen og synet gav meg et like kraftig sjokk som treet sjøl hadde fått fjorten dager før. Alt av bladverk og blomsterknopper var dødt og svart – frosset i hjel. Det blir ingen blomster på Sommermagnoliaen denne sommeren. Dette har trolig skjedd: Lokket av en mild vinter og tidvis varme i mars og april var bladene ute alt i slutten av april. Alle blomsterknoppene svulmet og gjorde seg klar til å sprekke opp om noen uker. Så, i månedsskiftet, har temperaturen duppet såvidt under null om natta, fulgt av isvind dagene igjennom. Det var alt som skulle til. Altså: En tidlig vår som innhentes av vinteren snur opp ned på alle forestillinger om hardførhet. Vekster som er tilpasset en kald og stabil vinter gikk det ille med i år.  De har ikke klart en vår i rykk og napp med brå kast mellom vinter og sommer. Derimot har typiske vestkyst-planter gjort det bedre enn ryktet tilsier.

Mitt eget M. x wieseneri-tre? Ser helt fint ut. Flaks og et hardere klima enn Gøteborg reddet oss. Våren er seinere hos meg og bladspissene var såvidt framme da kulda slo til. Frosten klarte bare å nippe bladene litt i kanten. Og blomsterknopper har jeg ikke sett noe til ennå.

Men Magnolia x wieseneri  i «Botan» kommer sterkt tilbake. Om tre måneder kommer treet til å se helt fint ut igjen. Ser du ikke sideknoppene som bryter? Men blomstring? Nei, det blir først i 2015.

Døde knopper og visne blad. Men naturen vet råd, som du ser

Døde knopper og visne blad. Men naturen vet råd, som du ser

Magnolia med gule blomster

… og vakker form har de også. De siste årene har brakt mange nye Magnolia-sorter. Det ble litt smått med M. kobus var. borealis og M. soulangiana som var enerådende i Norge før. Magnolia acuminata har alltid vært regnet som den aller mest hardføre i slekta. Vokser jo villt helt opp i Kanada, må vite. Som hageplante var den likevel ikke aktuell. Et tjue meter høyt tre med grønngule blomster som forsvant i bladverket var ingen  interessert i utenom botaniske hager. Dette «Cucumber Tree» var det bare amerikansk skogbruk som kunne bruke. Så kom det sorter av M. acuminata med sterkere gulfarge. Slo litt an. Deretter krysset en Magnolia acuminata med småvokste M. liliflora fra Kina. Suksess! En ny type Magnolia var dermed født. Krysningen kalles Magnolia x brooklynensis og har vært med på å revolusjonere bruken av Magnolia i hagene, også i Norden. Tilbakekrysningen av M. brooklynensis og M. acuminata har bare sortsnavn og det er enslik sort, ‘Yellow Bird’ som trolig er avbildet her. Jeg våger ikke annet enn å sette den i sone 2, men kan bli behagelig overrasket når vi får litt erfaring med denne magnoliaen.