Vintergrønt jorddekke

Lei av plastduk og bark? Ingen kan vel kalle det pent? Vi har alternativer og et av de beste ser du over: Vinterglans, Pachysandra terminalis. Danner et tett teppe med utløpere bare den får skygge og litt fuktig jord. Da kan den gjøre kål på både den ene og den andre av våre kjære ugressplanter. Er Vinterglans kjedelig? Kanskje det, men et grønt, frodig teppe må da være en ideell bakgrunn for mer spennende planter? I hagen trenger vi planter som ganske enkelt gjør jobben sin. Gjennom en lang og grå vinter er det Vinterglansen man legger merke til ved inngangspartiet eller under buskene. Åpen jord med noen visne tuster bortover er alternativet halve året, så da går min stemme til Vinterglans. Når våren kommer er blomstene på plass, som du ser. Vinterglans er en meget hardfør plante, unnskyld halvbusk. Plantebøkene er ikke helt enige om den hører til blant buskene eller staudene. Planter du den med en halvmeters avstand er det passe. Da fyller den opp plassen ved hjelp av sine nyttige utløpere. Utløperne er underjordiske og «armerer» jorda på en måte som gjør at Vinterglans sikrer utrasing av jorda i skråninger. På bildet ser vi hvordan den har begynt å vandre oppover mot Rhododendronene. Men husk: I solsteiken liker den seg ikke!

Vakker og vintergrønn

Waldsteinia1b

… og hardfør er Muregull (Waldsteinia ternata). Minner litt om jordbærblad, egentlig. Bare en liten plante det ene året og våren etterpå dekker disse friske, mørkegrønne bladene alt ei flate fem ganger større. Min plante ble plantet i fjor og har klart vinteren med glans. Bare noen brune blad inniblant. Noen dager med nyvekst, så var de borte. Min Waldsteinia har fått jobben med å dekke jorda under en Bergbambus. Det klarer den altså i løpet av sin andre vekstsesong. I vanlige staudebed har ikke Waldsteinia´en noen plass uten at du er veldig glad i å luke. Utløperne nærmest piler i vei.

Blomstringen er som du ser meget fin. Men den er kortvarig, bare et par uker i slutten av mai (i år).

Waldsteinia2

To sjeldne stauder under Rhododendronbuskene

Glaucidium palmatum

Først: Glaucidium palmatum, en åpenbaring inne i Rhododendronskogen i Gøteborgs botaniske hage. Denne planten blomstrer så spektakulært at folk blir stående – midt blant de mest formidable Rhododendroner – ved deres klimaks i mai – og glane ned på denne enslige, rosalilla stauden. Så liten er Glaucidium ikke, «mitt» eksemplar var godt over halvmeteren. Blomstringen er rik og blomstene er meget store. En staude for lett sur jord i halvskygge og le. Den er mulig å formere med frø. Opprinnelseslandet er Japan og Glaucidium hører hjemme i Soleiefamilien, men har også vært plassert blant pionene. Den kalles derfor Japansk skog pion.

Den andre stauden er Hylomecon japonica, altså også en japansk plante. En bunndekker som brer seg moderat utover ettersom rotstokken vokser. Om våren blomstrer den rikt med store, gule blomster du uten videre ser at hører hjemme i Valmuefamilien. (Digresjon: Mecon=valmue, ref. Meconopsis). Hylomecon hører hjemme på god skogbunnsjord, f.eks. under store Rhododendroner, små lønnetrær eller under Magnolia. Den sår seg sjøl. Om sommeren forsvinner både blad og blomster på denne praktiske stauden. Inniblant Hylomecon kan en derfor godt plante Hosta eller Anemone hupehensis og få full pott av blad og blomster også resten av sesongen.

Flekktvetann – vakker og fordringsløs

For et papirknitrende navn på en søt liten leppeblomst! Lamium maculatum er heller ikke noe som sitter i minnet uten videre. Rosenplister heter den forresten på svensk. Dette er stauden du ikke visste at du trengte før du har plantet den. Deretter klarer du deg ikke uten. Det sies at den passer i naturhagen, men her er den brukt som ugras-stopper under et frukttre. Stilig, hva? Flekktvetann kan vokse i skygge, på tørre steder og i konkurranse fra trerøtter – eller alt sammen på en gang. Sorten på bildet heter trolig ‘Silbergroschen’.