Stein og belysning i oppkjørselen

Ganske riktig leder denne oppkjørselen fram til et enkelt og modernistisk hus. Etter mitt syn er dette en stilig løsning som lyser av kvalitet. Det er vanligvis ikke helt min stil, men jeg gir den et klapp på skuldra, i alle fall. Prikken over i’en er stripa av grus som skiller belegning og mur. Grusstripa gjør at det bombastiske preget løser seg opp og belegning og mur kan sees hver for seg og beundres hver for seg.

Mur til skjerming av hagen

…eller til inngangspartiet er en god ide her hvor det er så mye stein og betong fra før av. Godt prinsipp, dette å skille mellom det halvoffentlige arealet ytterst og et mer privat område inne ved huset. Helt privat er det dog ikke; Det går fint an å få et glimt inn dit fra gata. Ønsker en å skjerme seg mer, kan murene forlenges litt og forskyves i forhold til hverandre slik at de ikke lenger står på linje. Det samme kan en oppnå ved å vinkle dem i forhold til hverandre. I grunnen er det merkelig at slike knep ikke blir brukt oftere. En slik liten ting kan utgjøre prikken over i’en som gjør en hage interessant.

Natursteinsmurer og høydeforskjeller

Det er sikkert overflødig å si det, men murer brukes her i landet mest til å ta opp en høydeforskjell mellom to nivåer – uten å måtte bruke verdifulle metre på en skråning. Helt greit hvis plassen er begrenset. En annen ting er at muren kan være en pryd i seg sjøl, slik som vi ser på bildet. Når det gjelder planting på muren er det fort gjort å sette plantene for langt ut mot kanten. Men der er jorda gjerne tørr og næringsfattig og planterøttene kan komme til å sprenge muren, dessuten. Bedre å trekke plantene et stykke inn fra kanten og ellers skjele litt til hvor brede plantene blir som utvokst.

Stein og symmetri

Og i bakgrunnen finner vi ganske riktig et funkishus med det samme formspråket som denne vedlikeholdsfrie og stilrene gårdsplassen. Heller ingen overraskelse at man har valgt disse oppstamma sypressene som grønt innslag. Det er planter som ser fiks ferdige ut med det samme de kommer på plass og som ikke byr på noen overraskelser seinere. Ser en gårdsplassen nærmere etter i sømmene finner likevel små avvikelser. Det er et interessant fargespill i belegningen, som er av en type jeg ikke kan huske å ha sett før. Og langs muren i bakgrunnen går det ei stripe med singel i glade farger. Kult med lyspunktene også – firkanta, naturligvis!

Hagemur

 

Avslutningen av en hagemur er det som de fleste sliter litt med. Det er ved murens avslutning det begynner å rase først og massene på oversida av muren har også en lei tendens til å flyte langs enden av muren og samle seg i en trist pøl på nedsida. Så her bruker en grus, f.eks. 8-12 mm. Muren bør ikke helst ikke avsluttes med en høy kant. Det ser best ut om den «gror» ut av terrenget, som muren på bildet. Denne muren er bygd opp av «multimur» tromla betongstein med en flatere betongstein  som en «hatt» oppå.