Syden? Nei, norsk byggefelt

Sydenhus

Hustypene på et norsk boligfelt er som regel ei salig blanding av typehus fra ymse kataloger pluss en og annen trafokiosk-inspirert sak tegnet av arkitekter. Men, som jeg går der og rusler, står det plutselig  et hus der som gir meg lyst til å utbryte: «Feil! Dette er galt. Slik skal det ikke være på et byggefelt!» Men altså, her har vi et opprør av et hus, kneisende selvsikkert på fjellet. Solvarm gråstein og gress som lider under forsommer-tørken gjør bildet så sydlandsk vi kan få det til her nord. Rart vi ikke bruker mer mur og stein i husbygginga enn det vi gjør, forresten. Så mye stein som vi har i Norge.

Hva planter du på ei slik tomt ved et sånt hus. Det må være lov å bruke vekster som understreker det tørre og karrige preget. Mens det ikke stikker seg ut i norsk natur. Jeg tenker grå og blåaktige blad med en og annen frodig kontrast. Einere, Elaeagnus ‘Quicksilver’, Kvitmalurt, Tamarisk, Vårkornell, Cotinus ‘Grace’. Alt for å understreke poenget med mur, stein og intens sol.

Idyll i hagen

SG1L29001

Jeg husker at Olav H. Hauge en gang fikk spørsmål om det var slik at han var sentimental. Radiointervjueren mente nok at han var det og det var ikke noe kompliment. Hauge svarte da: «Ja, men var eg ikkje sentimental var eg vel heller ikkje menneskje». Så når jeg faller for idyllen på bildet, fordi det rører meg, gjør jeg det i godt selskap. Denne følelsen, parret med erfaring og kunnskap, er det som kan skape et originalt og vakkert resultat av vårt strev med hagen. På bildet ser vi hvilke muligheter for å dynge på med blomster et murhus gir deg. Det er helt vanlige hageplanter som er brukt, men samspillet med murveggen i komplementærfargene rødt og grønt og litt dissonans som krydring hever resultatet mange hakk.

Idyll med svarthyll og klokkebusk

Svarthyllen er julinattens blomst, og akkurat riktig plante foran det fine murhuset. Svarthyllen er i det hele tatt en busk som kunne ha tilført moderne hager mye hvis flere hadde fått øynene opp for den. Dens følgesvenn er her klokkebusk med mørkerøde blomster, også en av høysommerens poeter. Vi ser at hagen er nyanlagt og at de har gått radikalt til verks med kampestein og bark for å skape noe varig. Men huset og hagen ligger nå som en festning av farger midt ute i kornørkenen ved siden av en hardt trafikert riksvei…