Natursteinsmurer

 

 

 

…er noe av det fineste vi kan anlegge i hagen. Murer kan være vakre i seg sjøl, skape rom i hagen og gi gode dyrkingsmuligheter for planter. Men det er mange måter å gjøre det på. Da tenker jeg ikke bare på det tekniske: fundamentering, stabling og støping. Jeg tenker også på hvordan muren kan brukes med størst mulig effekt i hagen. Slik at den ikke bare forteller at her skorter det ikke på gryn, men at det ligger en tanke bak utforming og plassering.

Natursteinsmur… og betongmur?

Betongmur

Greit nok det, hvis det er snakk om å forblende betongmuren med natursteinsplater. Men da skjuler du jo betongmuren helt. Det er liksom poenget. Men her har en brukt steinblokker som like gjerne kunne stått på egne bein, for å si det sånn. Betongen kunne vi i høyden ha brukt til å lage et fundament under jorda. Jeg kommer ikke på noen annen forklaring enn at natursteinsmuren må ha vært noe en kom på seinere, i ettertankens klare lys.

Fjell mot vei – hvordan få til overgangen?

Alle mulige varianter kan en se; Fjellet kan gå rett over i veien eller du kan sprenge litt og sette opp en høy betongmur langs veien. Mellom disse ytterpunktene er varianten på bildet en mulighet. En god mulighet, etter min mening. Legg merke til at natursteinsmuren  er lav nok til at det blir en skråning på innsida, perfekt for solelskende beplantning. Her har det likevel sviktet på ett punkt; jorda er ikke av den kvalitet som skal til for at plantene skal trives. Høyden på muren langs veien er det som avgjør prisen på hele anlegget. Billigst blir det jo å sløyfe muren og la fjellet møte veikanten. Nest billigst blir det å gjøre som på bildet. Dyreste løsning er å sprenge bort fjellet, sette opp en to meter høy betongmur og anlegge flat plen på oppsida. Det er likevel løsningen som flest velger.

Stein og symmetri

Og i bakgrunnen finner vi ganske riktig et funkishus med det samme formspråket som denne vedlikeholdsfrie og stilrene gårdsplassen. Heller ingen overraskelse at man har valgt disse oppstamma sypressene som grønt innslag. Det er planter som ser fiks ferdige ut med det samme de kommer på plass og som ikke byr på noen overraskelser seinere. Ser en gårdsplassen nærmere etter i sømmene finner likevel små avvikelser. Det er et interessant fargespill i belegningen, som er av en type jeg ikke kan huske å ha sett før. Og langs muren i bakgrunnen går det ei stripe med singel i glade farger. Kult med lyspunktene også – firkanta, naturligvis!

To svært forskjellige hagemurer

Dette er to eiendommer i den samme veien som utgjør motpoler i alt som har har med hage å gjøre. Den ene av naboene ønsket seg en formell og ryddig hage med en fin støttemur som avslutning mot fortauet. Hvor bratt kan skråningen være før det begynner å rase? På bildet heller det 1:3, vil jeg tippe, og stor brattere bør det ikke bli om barken skal ligge på duken. Mange hadde istedet for skråning ønsket seg større plen og en høyere støttemur. Da er dette ikke lenger et hobby-prosjekt.

En helt annen holdning til dette med hage ser vi i oppkjørselen til høyre. Sjarmerende, lettvint, rimelig. Ja, dette kan også bli fint, men da må natursteinsmuren være av en helt annen kvalitet. Det må brukes større stein som ligger bedre mot hverandre enn det vi ser her. Det blir penere og det er mindre sjanse for utglidninger.

Natursteinsmur og -trapp

En nydelig jobb som blir lagt merke til i dette helt allminnelige boligfeltet. Det som så ut som et problem – all steinen – er snudd til å bli en ressurs. Øyet bedrar oss likevel en smule; dette er en falsk tørrmur. Mørtelen ble lagt i bakkant av muren og holder steinblokkene på plass. Men mørtelen er ikke synlig nå og for alle som går forbi er dette en tørrmur. Hadde en lagt opp muren uten mørtel i bakkant ville høyden og steilheten i muren ha gjort hele byggverket ustabilt.