Botanisk tidsmaskin

Rødflangre i juli

Du kjører gjennom sommerlandskapet i Østfold og ser hundekjeks og rødkløver i kilometervis. Det er vakkert med blomster langs veien, tenker du. Det skal du få lov til, for uvitenheten har også sine gleder. Blomsterfloraen i min barndom var så uendelig mye rikere enn dette. Og den var ikke begrenset til veikanten. Innover i enger og beiter og utallige små lysninger og teiger i skogen og i innmarka var det plass til hundre ganger flere blomsterarter. Vi ser nå slutten på to generasjoner av ensretting og frisering av landsbygda som har endt i et meget fattig og ensformig kulturlandskap. Den lille plassen som er igjen til markblomstene domineres av slike som rødkløver og hundekjeks, spesialister på kunstgjødsla som hører så uløselig sammen med det moderne jordbruket.

Men rester av det som var fins. Østfold botaniske forening vet om de siste områdene som viser litt av frodigheten og variasjonen vi hadde en gang. Jeg besøkte en av lokalitetene i fjor høst og igjen nå i sommeren. Her er det mye som klaffer: En skjellsandbanke gir kalkrik jord, mange års beiting og skjøtsel holder skogen i sjakk og ingen har sett noe poeng i å bruke lokaliteten til noe mer fornuftig enn å gi sjeldne orkideer et siste tilfluktsted. For her kunne jeg gå i enger med tusener av orkideer. Det må være Rødflangrens hovedkvarter i Norge, for jeg har ikke sett maken. Sammen med den mørkerøde orkideen gule masser av Krattalant, også en kalkspesialist. Dyktigere botanikere enn meg har funnet:

Breiflangre (orkide), brudespore (orkide), nattfiol (orkide), kantkonvall, tettegras, bitterblåfjær, blåfjær, stjernetistel, kryptimian, enghaukeskjegg, veivortemelk, stormaure, marianøkleblom, blodstorkenebb, blåveis, liljekonvall, vill-lin, legevintergrønn, storengkall, kanelrose, griseblad, nikkesmelle, rundbelg, solblom, lakrismjelt, hjertegras, enghavre og hårstarr.

Så bak mål at jeg ikke kjente igjen noe av disse er jeg ikke, da og i tillegg fant jeg for egen regning den praktfulle stavklokken.

Engene hørte til en husmannsplass som nå ikke lenger er i drift. Gjengroingen har begynt, men ennå er det tid før skogen lukker seg over orkideengene.

Hvorfor skriver jeg om botanikk i en hageblogg? Jo, kulturlandskapet er i forfall utenfor hagegjerdet. Innafor gjerdet ditt kan du hjelpe mange smådyr med mat, vann og tilflukt. Utenfor, i kornåkrenes, asfaltens og granplantasjenes velde blir det mindre og mindre plass for alt som ikke gir umiddelbar gevinst. Men hva skal vi med penger hvis alt som gir farge og skjønnhet i tilværelsen blir tatt fra oss?

Alantrot-eng
Alantroten dominerer, men innimellom er det mye rart
Stavklokke