Ikke den vanlige Pieris-sorten, nei

ValleyValentine-4

‘Valley Valentine’ i forkant av en Rhododendron. Hvilken er den vakreste? Høyden på Pieris’en er omlag meteren. I USA har de Pieris-trær

…men noe helt annet. Vi er vant til å se Pieris som en litt overflødig busk for surjordsbedet (i virkeligheten er den tolerant overfor høyere pH). Hva skal vi med Pieris når vi har så mange fine Rhododendron-sorter? De nye bladene er røde og fine, men hva så? Blomstringen er definitivt lyng-aktig. Pent, men ikke slående. Men det er den alminnelige hagesenter-kunden som tenker slik, for min del har jeg alltid likt Pieris. Selv om den vel aldri har funnet seg helt til rette her på Østlandet. Gleden er derfor stor da jeg oppdager noe helt nytt i Pieris-verdenen i Strömsdalens park i Strömstad. Et helt nytt konsept: De røde bladene er borte, men blomstringen er det klasse over. God ide å overføre rødfargen til blomstene. Noe så forfinet! Dette må være aristokratiet innen Lyngfamilien. Rhododendron, släng dig i väggen!

Sorten heter Pieris japonica ‘Valley Valentine’. En liten undersøkelse gir som resultat at Folkvord planter, Sandnes, er alene om å selge den her i landet. Men rett på meg om jeg tar feil. Hvor hardfør er sorten? Artene P. japonica og P. floribunda dyrkes i sone 3. Sortene med røde eller hvite blad er litt mer kuldskjære. Skal vi være så gale at vi setter ‘Valley Valentine’ i sone 3? Og med en lettskygget og veldrenert plassering i enda tøffere klima?

ValleyValentine-6

Er ikke bladverket til Pieris litt lettere til sinns enn det til Rhododendron?

ValleyValentine-5

Dette bildet er bare med for godt mål

Pieris

Pieris ‘Forest Fire’ (med forbehold). I forgrunnen Phlox subbulata

Pieris er busker i lyngfamilien som er gode ledsagere til Rhododendron. Eller kanskje mer enn som så, de har bladverk som er til stor pryd etter at blomstringen er over. Blomstene hos Pieris er små klokker som røper slektskapet med Tyttebær og Blåbær. Men hos Pieris sitter de i store, opprette klaser som gjør mye av seg. Det gjelder spesielt Pyramidepieris, Pieris floribunda. Men det er bladverket som har størst prydverdi hos slekta Pieris. Hos Japanpieris (Pieris japonica) og Himalayapieris (Pieris formosa ssp. forrestii) er bladene på årsskudda røde. Det er flere fine sorter av Japanpieris, men mest plantet er en hybrid mellom Japanpieris og Himalayapieris . Den vanligste hybridsorten heter ‘Forest Flame’. Siden ‘Forest Flame’ er mer hardfør enn Japanpieris er det god grunn til å prøve den opp til sone 4. De siste åra har utvalget av sorter blitt større. ‘Little Heath’ er liten og kompakt, ‘Forest Fire’ er rødbladet i likhet med ‘Flaming Silver’, ‘Bonfire’ og ‘Yakushimanum nanum’. Alle Pieris-sorter som selges i Norge holder seg vanligvis under 1m høye. I navnet er de surjordsplanter, men ifølge buskmannen Michael Dirr trives de like godt med middels pH i jorda.

Jeg håper at billedtekstene ble riktig. Ikke er jeg ekspert på slekta Pieris, men jeg har sett nok til å anbefale disse vakre buskene på det varmeste.

‘Forest Flame’

‘Forest Flame’

‘Little Heath’ under oppstammet Rhododendron

‘Forest Fire’