Dette er en hardfør Rhododendron!

… og den ser altså sånn ut. Og vokser her på Østlandet (Eller Båhuslen, men jeg opererer med et utvidet Østlandsbegrep) i sone 3 ved Iddefjorden. Den røde bladkanten har ingenting med mangelsykdom å gjøre, den skal være slik). Busken er ikke så stor ennå, men den vokser og er uskadd etter to ulvevintre. Latinsk navn er Rhododendron quinquefolium og opprinnelseslandet er Japan. Det er en azalia-type med store, hvite, hengende klokkeblomster. Fra litteraturen finner jeg ut at busken er lettere å få til i Sørøst-England enn i Skottland, med andre ord er den kanskje lykkeligere på Østlandet enn på Vestlandet. Her har den nå i hvertfall klart 27-28 kuldegrader. Denne båhuslenske skogshagen -«Klöva» – inneholder 750 forskjellige Rhododendron i et «woodland» som er bygd opp i løpet av mange år og som er av betydelig interesse for hageeiere på våre kanter. Endelig kan vi se hva Rhododendron kan bli til i Østlandshagene!

Rhododendron-tre

Slik går det også an å forme en rhododendron. Rhododendron tåler generelt skjæring mye bedre enn folk er klar over. For å gjøre et «tre» av en av de større, hardføre sortene fjerner du alle lavtvoksende og svake greiner, slik at du står igjen med 3-6 hovedgreiner som vokser oppad. Du bør begynne denne prosessen når planten er liten og følge opp de første årene. Om en oppstammet rhododendron er finere enn en som har greiner og bladverk helt ned til bakken må du sjøl avgjøre. Men treformen gjør rhododendron lettere å bruke der plassen er begrenset, ved en uteplass eller i et staudebed, for eksempel.

Rhododendron på skogstomt

Det går an på Østlandet også. Gir du rhododendronene skogsjord og litt skygge kan resultatet bli like godt som på bildene over. Det er bare brukt gammeldagse sorter av storvokste catawbienser og azaliaer. Vi legger spesielt merke til gullazalia – Rhododendron luteum som kontrast mot fiolett og lilla. Duften fra gullazaliaen fyller dessuten i et par uker dette furuskogholtet. Det er storvokste arter og kultivarer som høver i skogsmiljøet. I denne skogen er det flere planter som har nådd fem meters høyde. Yakushimanum-sorter og dvergrhododendroner blir for små i dette selskapet. Men i stedet for å rydde det som fins av lyng og bregner på tomta di, hvorfor ikke spe på med noen hardføre rhododendroner? Når alt kommer til alt er jo Rhododendroner bare forvokst lyng.

‘Scarlet Wonder’ og hvit løytnantshjerte

Denne lekre kombinasjonen motsier at det beste selskapet for en Rhododendron er en annen Rhododendron. Hvit løytnantshjerte (Dicentra spectabilis ‘Alba’) trives godt både med rhododendronjorda og halvskyggen. Blomsterfargene og -tidspunktene er her valgt ut for å skape et perfekt resultat. Og se, et kjedelig og mørkt inngangsparti får liv!

Skråningsplanten Rhododendron

Tanken var OK i utgangspunktet. Rhododendron kan både dekke skråningen og sørge for skjerming av hageflekken på oppsida. De aller fleste alternativene klarer bare den ene av tingene. Men skal plantingen lykkes, er det flere ting enn plantevalget som må stemme. Ta en nærmere kikk på bildet og du ser at vinterglansen nederst i skråningen klarer seg utmerket. Den nederste raden av Rhododendron ‘Cunningham’s White’ går det så-som-så med. Den øverste raden ser nærmest tufs ut. Det har blitt for tørt der, antar jeg. Både vann og i noen grad næring har rent nedover. Nå har det gått fire år og en burde kunne forvente at plantene hadde blitt større enn dette. Hva gjør en? En svetteslange på oversida er trolig tingen. Terrassering av skråningen er en annen mulighet. Økning av gjødselmengdene og gjødsling over en lengre periode er også en aktuell mulighet.