Bortkommen datter

Spiraeajap-b

Rosespirea midt i juli – hos meg. Blomstringen er i sin begynnelse

En slik overskrift vitner om et personlig forhold til hageplanten jeg nå skal omtale. Og ganske riktig, den elskede rosespireaen ‘Anthony Waterer’ setter jeg umåtelig høyt. Den er ettersommerens røde dronning. Men, «bortkommen»? Jo, ‘Anthony Waterer’ var en sensasjonelt populær hagebusk i femtiåra og når en snubler over den i dag er det oftest som et relikt fra den gang. Den er fortsatt i salg, men få velger den. Ingen rose eller staude slår ‘Anthony Waterer’ i sunnhet eller i fargens intensitet gjennom hele dens lange blomstringstid fra juli til september. Klage på hardførheten kan en jo alltids, men fryser den ned, betyr det ingenting for blomstringen. Blomstene sitter på årets tilvekst.

Men det er klart, slik som på bildet blir ‘Anthony Waterer’ bare på en varm og solrik plass. Jorda er det ikke så nøye med, bare den ikke er våt og kald.

Da jeg lærte faget var det fulle navnet Spiraea x bumalda ‘Anthony Waterer’. En hybrid mellom Spiraea japonica og S. albiflora. I vår tid blir både denne og andre kultivarer for enkelhets skyld samlet i Spiraea japonica. Trolig gjør en det for lett for seg på den måten.

Av andre Spiraea-sorter som ligner ‘Anthony Waterer’ nevnes ‘Froebelii’, som er en meget vital busk, men mye blassere. ‘Little Pricess’ er tett og lav og meget søt. Det er mange flere enn disse og kanskje har det store tilbudet gjort at ‘Anthony Waterer’ har kommet i bakgrunnen.

Ildstorm i hagen

Blomstring i mai. Nederst til høyre: Mandelvortemelk

Blomstring i mai. Nederst til høyre: Mandelvortemelk

Kanskje ikke helt lett å innpasse blant vekster med mer forsagte farger? Ildvortemelk (Euphorbia griffithii ‘Fireglow’ forlanger en hovedrolle på den scenen som er hagen din og bare la den få det. Ingen vits i å dytte Ildvortemelk bakover i ensembelet og la den stå der og skrike. Denne stauden har to røde høydepunkter: Først blomstringen i mai-juni (som er spektakulær nok) og deretter i august-september da hele planten tar fyr. Hva skal en stille opp? En diva som dette settes på et kardinalpunkt i hagen, synlig fra alle kanter. Hold pastellfarger på avstand fra ildstormen og gled deg over den intense rødfargen på en solitær.

Ildvortemelk liker fuktighet og kan vokse i vanlig hagejord. Jeg har gitt den torvblandet, sur jurd og det liker den. Ildvortemelk setter utløpere. Det kan bli et problem i bedet, men gjør formeringen enkel.

Høstfarger

Begynnende høstfarger

Stjerneskjerm

Astrantia

«Sommernattens vaktpost». Sorten på bildet har sterkere rødfarge enn det vi vanligvis ser på Astrantia. Artene Astrantia major og A. maxima har begge litt anonyme grønnhvite blomster. Disse sterkt røde sortene vil nok selge langt bedre, men de vanlige, lyse Stjerneskjermblomstene gjør seg godt i skyggen  og mot en mørk bakgrunn. Lenge før Solhatt, Asters (de fleste) eller Bakkestjerne åpner sine kurvblomster er stjerneskjermen der – bildet er tatt i juni. Blomstringen vil vare ved i måneder framover. Astrantia ser ut som en kurvblomst, men tilhører den store (og ensformige) skjermplantefamilien. De fleste stauder elsker sol og mistrives på mange steder Stjerneskjerm vil finne seg vel til rette. Under trær, på tørr, mager jord i selskap med bregner og andre nøysomme planter står den fint og frodig. En langlivet, fin gammel hagestaude med moderate spredningstendenser.

Blodrips

blodrips

Blodrips (Ribes sanguineum) er den naturlige følgesvennen til Gullbusk. Fargesammensetningen er uslåelig. De to blomstrer med andre ord samtidig, men de har hatt en helt forskjellig hage-skjebne. Mens gullbusken selger som hakka møkk, har blodripsen falt i glemsel. Blodrips blomstrer i mai med røde blomster, så alt burde ligge til rette for at den skulle bli en suksess. Grunnen til at blodrips ikke blir brukt så ofte er nok at det er sjelden en ser virkelig fint utviklete eksemplarer av dem. Det er en kresen og varmekjær (sone 3) busk som verken blomstrer rikt eller får noen pen form uten masse varme og sol. Feil skjæring kan også være en årsak til at eierne er misfornøyd. Rutinemessig skjæring om våren vil fjerne de fleste av blomsterknoppene. Nei, beskjæringen av blodrips tar vi etter blomstring. Plant blodrips på et sted du vil legge merke til både farger og duft tidlig om våren. Men nøy deg med ett eksemplar, for etter blomstring er det lite som kaller på oppmerksomheten.

Minitre med røde blomster

Aesculus pavia ‘Koehnei’ har en skulpturell form og ellers et utseende som blir lagt merke til. Vi har ikke for mange småtrær som kan minne om dette, kanskje ingen. Hengeselje, javel, men hvor mange slike skal vi ha i hagene våre, egentlig. Her har vi et tre som på alle måter ser ut som en miniatyr av hestekastanje-arten den er en form av. Dvergkastanje, som vi kan kalle den, vokser meget sakte. Den bruker minst 13 år på å bli 2m høy (Og bred). Maksimal høyde er oppgitt til 2,5m. Blomstene er store som på arten Aesculus pavia (6m høyt), men rødere. Dvergkastanje tåler dårlig tørr jord. Og hardførheten? Vanskelig å si for en slik ny-introduksjon. Zetas trädgård setter den i sone 2 (Og gir den samtidig tre pluss’er). I amerikansk litteratur plasseres Dvergkastanje i sone V, det tilsvarer noenlunde sone 4 hos oss. Siden treet er amerikansk, virker dette interessant.

Som du ser er dette et tre som er enstammet og lite nok til å kunne plantes i blomsterbed. Det utgjør en ekstra etasje i plantingen som gjør det hele langt mer spennende. Ja, det som ødelegger mange bed er at alt er like lavt og flatt. Også ved en sitteplass kan Dvergkastanjen være akkurat den rette «parasollen» – hvis jorda er fuktig.

Ryllik er en rød staude

Hageutgaven av ryllik (Achillea millefolium) har forskjellige nyanser av rødt i blomsten. De beste sortene har en glødende farge som en ikke ser så ofte i staudeverdenen. Sorten som er avbildet innbiller jeg meg at er ‘Cerise Queen’. Den blir opp mot halvmeteren høy. Som sitt ville opphav setter den pris på sol og lett jord. Sprer seg gjør den også, men de nye plantene som kommer opp har ofte blassere farge enn kjøpeplanten, slik at jeg må luke dem bort. Blomstringstiden til ryllik er lang, hele sommeren liver den opp i forgrunnen av staudebedet. Det lønner seg å fjerne avblomstra stilker for å få ny blomstring mot slutten av sommeren. Egnete nabostauder til rød ryllik kan være f.eks. Campanula-arter med hvite blomster.