Rognetrær i hagen – selvfølgelig

Sorbusbornholm-3

Sorbus prattii, 27. juni 2014

Sjelden har jeg møtt slike forbausede fjes som når jeg har gått inn for at folk skal plante rogn i hagen. Hver gang står jeg på mitt. Med stort og smått er det omlag hundre arter i slekta Sorbus – fra busker for fjellhagen til mektige park- og gatetrær. Med en slik variasjon – skulle det ikke finnes ei rogn som passer i din hage? Samtidig mener jeg at det blir plantet alt for mange trær i norske hager. Det vil si feil trær, presist sagt. Har du en liten hage, er det bare plass til ett eller i høyden et par trær der. Da må det treet kunne gjøre mer enn ett trick pr. år. Ellers går du lei mellom hver gang det inntreffer. Derfor blir det ei tabbe å gå for det treet som blomstrer så skjønt den 10. mai ved besøket ditt i hagesenteret. Mange har innsett dette og velger å klare seg uten trær i hagen sin. De finner ikke veien ut av problemet og ender opp med parasoll i stedet. På dette er Sorbus løsningen, min venn, for hva kan ikke rognetrærne utrette i løpet av året: Blomstring på høyde med de beste prydtrærne, interessant løvsprett med fargevariasjoner, sirlig bladverk, rognebær som en ny (og langvarig) blomstring og høstfarger på høyde med de beste lønnetrærne. Rognebærene har ofte betagnede fargeskifter under modningen og henger på treet utover vinteren. De beste rogne-artene for småhager er 3-4m høye, men det fins større trær, også.

Hvilket bringer meg til den avbildete rognen. Hva er det? Trakk blikket til seg som det ekstraordinære alltid gjør. Det var godt gjort i den fine og innholdsrike «Fuglesang haveparadis» (http://www.fuglesang-haveparadis.dk), på Bornholm. Selv om jeg var særdeles velvillig innstilt etter litt heftig omgang med produktene fra Svaneke Bryghus, kunne jeg fastslå at her var det myriader av sjeldne trær. Men «min» rogn var primadonnaen i hagen og nå hogger jeg knuten over og fastslår at navnet er Sorbus prattii. Kanskje er den bedre kjent i norske hagesentre som Sorbus pogonopetala. Elegant, hardfør og fullstendig forheksende.

Sorbusbornholm

Norges høyeste rognetre står i Aremark

Panrogn3

Det er dette treet på husmannsplassen Søndre Grøte som har rekorden. Langt inne på skogen ligger den fraflytta plassen Grøte. Den siste som bodde her var Hans Grøte (1904-87). I mai 1987 skulle Hans svi gras på vollen foran huset sitt. Men han mistet kontroll over ilden og det gikk ikke bedre enn at våningshuset brant helt ned. (Dette kan en lese på en plakett som er satt opp ved restene av grunnmuren).

Rognetreet står i nordenden av jordene på Grøte. Nå som skogen på nordsida er hogd, står rogna fritt og åpent. Jeg takker den som avvirket skogen for at han ikke lot rognetreet gå med i kverna.

Mine målinger viser at treet er mellom 17 og 19 meter høyt. Trolig er høyden omtrent 18 meter. Dertil kommer at denne rogna har en så vakker form og utvikling. Da jeg ble var rekordtreet i våres, blomstet det for fullt. Tusenvis av bier summet oppe i krona. Her langt inne på skogen var det ikke andre lyder.

Det er sjelden at rogn blir såpass som 15 meter høyt. Her i landet er rekorden inntil nå på knapt 17 meter.

Rogn11-3

Rogn fra Amerika

Amerikarogn i slutten av september

….eller Sorbus americana er altså et prydtre å regne med. Passe størrelse, vakker form, blomstring, fruktsetting, høstfarger… Det er helt på høyde med de beste småtrærne for moderne hager. Svært lik vår europeiske rogn, egentlig. Skal en plante amerikansk rogn, bør vi kanskje velge den nærstående arten Sorbus decora. Rognebæra til S. decora regnes for å være hakket mer spektakulære.

En liten bukett rogn

 

Mange av de ca. hundre artene av rogn og asal er ypperlig egna for små hager. Kanskje spesielt de østasiatiske, men f.eks den norske Sorbus meinichii også ville gjort seg bra. Etter en liten rusletur blant Sorbus‘er i parken på Ås satt jeg igjen med disse bildene:

Noe av det beste med rogn er at høst-forestillingen varer så lenge. Bærene pryder jo trærne både før, under og etter oppvisningen av høstfarger.