Rosen ‘Raubritter’

Rosa ‘Raubritter’

Klatrerose, javel, men mot gjerdet fungerer den like godt som ei stor buskrose. På dette stedet ble ‘Raubritter’ plantet i fjor og i år går den allerede bananas med en blomstring som ingen annen. Jeg må innskyte at rosen har stått i flere år på et annet og mer ugunstig plantested. Den har riktignok hvert år blomstret rikt og aldri vært vinterskadd. Men ‘Raubritter’ har vært en puslete rose inntil i år. Med rikelig sol (vestvendt) og litt bedre jord blir resultatet som du ser. Det spesielle med ‘Raubritter’ er formen på blomstene. Hundrevis av disse velduftende små kålhodene. Ulempen er at rosene ikke faller av når de visner. Men på bildene (tatt 9. juli) er det lenge til blomstringen er over. Du kan regne med i alle fall fire ukers blomstring fra Sankthans.

Nydelig form på rosene

Tenk roser alt nå

‘Waldemar’

På hagevandring på landbygda i Båhuslen treffer jeg alltid på noe nytt og spennende. Det var klart med det samme at denne rosa hadde jeg aldri sett. Den stod virkelig ut i den fine hagen som eierne stolt viste fram. Så meget mer som rosa ikke befant seg i hagen i det hele tatt, men i en mørk grusdekket gård bak huset. Annet enn gjerdet til hundeinnhegningen hadde den ikke å klatre i. Men jeg fikk hageeieren i tale og navnet på den vakre planten var ‘Waldemar’, fikk jeg opplyst. «En underbar sort med danske ursprung», skriver Lars-Åke Gustavsson i «Rosor for nordiske trädgårdar», sitt store verk fra 2008. Det framgår at ‘Waldemar’ er en hybrid med ukjent opphav. Hardførheten kjenner vi ikke, men den klarer seg jo fint i sone 3. Dufter gjør den og det er flust av torner. Sommerblomstrende.

Rose som aldri svikter

Rosa-glauca

… og som burde brukes mye mer. Ei rose for kjølig klima, dårlig jord eller skygge. Men også med personlighet nok til at den kan gis en solitær-plass i hvilken som helst hage. Doggrose, Rosa glauca, har dette flotte bladverket som gir kontrast til all det grønne og lyse som dominerer i hager flest. Eller effektfull bakgrunn for hvite blomster, som på bildet over. Blomstringen er fornem og den er trofast, men når den er over etter noen uker må du sette din lit til nypeprakten, for mer blir det ikke det året.

Morsomt å se Rosa glauca så mye brukt i England, her ved grensen til Skottland. Fin portal inn mot det hvite murhuset.

Provinsrosen

 

 

Rosa x Frankofurtiana, alternativt ‘Splendens’, kalles Provinsrose på norsk og er en buskrose med lang tradisjon her i landet. Da jeg for mange år siden lærte om roser av Arne Lundstad i rosariet på Ås, merket jeg meg at han la inn et godt ord for de gamle, engangsblomstrende buskrosene. Provinsrosen var en rose han anbefalte sterkt. Mer enn tretti år etter dette gikk jeg en tur i rosariet igjen. Forfall, forfall! Mange av plantene var på vei til å gå ut. Men en rose markerte seg som en suveren «Survivor». Provinsrosen stod nå som et landemerke midt oppe i elendigheten. Et funn for naturhagen.

Etter dette skal det sies at NLH (UMB) har tatt skjeen i en annen hånd og at rosariet på Ås nå forhåpentlig er på vei tilbake til gammel standard.

 

Rosen ‘Raubritter’ – ingen er maken

En av de mest blomsterrike og lettvinte av buskrosene er denne tyske rosen, Rosa macrantha ‘Raubritter’. Formen på blomsten er som en ball som så åpner seg og avslører at dette er en halvfylt rose. Jeg brukte denne’Raubritter’en som en markdekkende rose langs ei terrengtrapp. Det var vellykket ei stund, men så ble rosa for kraftig og begynte å legge seg utover trappetrinna. Løsningen ble å spa opp og flytte ‘Raubritter’ til en skråning der den kunne bre seg så mye som den ville. Men egentlig er den ikke først og fremst brukt som en markdekkende rose. Plantet som solitær blir den en overhengende (nydelig fonteneform) busk på en drøy meters høyde. Jeg kan ikke tenke meg ei rose som er bedre til å skjule en stubbe eller en stein du måtte ha på tomta di. Den er engangsblomstrende (men blomster lenge) og den er hardfør til sone 5. På bildet ser vi at bakken rundt ‘Raubritter’ i juli er dekket av Krypklokke (Campanula portenschlagiana). Det ser vel ikke så dumt ut?

Vintergrønt spritet opp med rose

Mange overgrodde forhager ser sånn ut – men da uten roseblomstring. Noen fikk nok av alt det grønne og uforanderlige. Satte inn denne pimpinellifolierosa og lot den eksplodere midt i grønsken. Jeg vet ikke hvilken sort denne rosebusken er, men pimpinellifoliroser tåler både konkurransen fra røttene deres og skyggen som bartrærne kaster. De hvite rosene har nå den best tenkelige innramming og blir virkelig lagt merke til. Det går også an å sette busken i forkant og ramme inn det hele med Hosta, f.eks: