Bortkommen datter

Spiraeajap-b

Rosespirea midt i juli – hos meg. Blomstringen er i sin begynnelse

En slik overskrift vitner om et personlig forhold til hageplanten jeg nå skal omtale. Og ganske riktig, den elskede rosespireaen ‘Anthony Waterer’ setter jeg umåtelig høyt. Den er ettersommerens røde dronning. Men, «bortkommen»? Jo, ‘Anthony Waterer’ var en sensasjonelt populær hagebusk i femtiåra og når en snubler over den i dag er det oftest som et relikt fra den gang. Den er fortsatt i salg, men få velger den. Ingen rose eller staude slår ‘Anthony Waterer’ i sunnhet eller i fargens intensitet gjennom hele dens lange blomstringstid fra juli til september. Klage på hardførheten kan en jo alltids, men fryser den ned, betyr det ingenting for blomstringen. Blomstene sitter på årets tilvekst.

Men det er klart, slik som på bildet blir ‘Anthony Waterer’ bare på en varm og solrik plass. Jorda er det ikke så nøye med, bare den ikke er våt og kald.

Da jeg lærte faget var det fulle navnet Spiraea x bumalda ‘Anthony Waterer’. En hybrid mellom Spiraea japonica og S. albiflora. I vår tid blir både denne og andre kultivarer for enkelhets skyld samlet i Spiraea japonica. Trolig gjør en det for lett for seg på den måten.

Av andre Spiraea-sorter som ligner ‘Anthony Waterer’ nevnes ‘Froebelii’, som er en meget vital busk, men mye blassere. ‘Little Pricess’ er tett og lav og meget søt. Det er mange flere enn disse og kanskje har det store tilbudet gjort at ‘Anthony Waterer’ har kommet i bakgrunnen.