Rottneros

Rotneros-21

Statuer er det mange av på Rottneros. Her fra rosehagen. I bygningen i bakgrunnen var det muligens tidligere kafedrift. I forgrunnen muntrer skvallerkålen opp med vakre blomsterskjermer.

Den kjente herregården og parken ved Sunne i Värmland måtte besøkes sist sommer. Det var da 28 år siden sist jeg var på Rottneros. Hva hadde skjedd siden sist? En hel del, hadde jeg lest meg til. Men reklame er én ting, å se det for seg sjøl er noe annet. Det ble en blandet fornøyelse. Rottneros er som en liten smørklatt som er fordelt utover altfor mange brødskiver. Det er langt mellom drammene når du går rundt i parken. Da hjalp det ikke at noen av drammene virkelig smakte meg. For det fins jo vakre detaljer å studere i parken. Men det er for få av dem til at noen bør reise den lange veien til Rottneros. Vedlikeholdet av parken er heller ikke slik det burde være. Så en går lei av ugresset når en har ruslet rundt der en stund.

Etter at folk har spasert bortimot en times tid har de fleste fått nok og setter kursen mot kafeen. Som ligger midt i parken. Dit går du fordi det står oppslag om kafeens eksistens ved inngangen til parken. Oppslaget kunngjør  at kafeen dessuten er åpen. Men akkurat det er kafeen altså ikke en ettermiddag i juli. Derfor snur du og går mot utgangen av parken, der det også befinner seg en kafe. Sammen med alle de andre skuffede og kaffetørste. Det vil si alle. Du må gå ut utgangsporten for å komme inn i kafeen. Og du må forbi billettluka (en annen port) med serveringsbrettet ditt når du skal inn igjen for å finne deg et sted å sette deg. Sjølsagt blir du da avkrevd billett. Som forøvrig koster 120kr!

Er Rottneros verdt turen til Sunne (15-20 mil) og inngangspengene? Ihvertfall ikke for hageinteresserte mennesker. Alt som er plantet her har du sett i bedre tilstand andre steder. Og i en mer interessant setting. Ressursene strekker tydeligvis ikke til for å fylle et så enormt areale med severdigheter eller til å holde alt sammen ved like. Ta nå for eksempel det man tar seg friheten å kalle «Arboretet»; En håndfull trær som kan kjøpes på ethvert hagesenter spredd ut i et ganske allminnelig skogholt av enda mer alminnelige trær. Av andre skuffelser kan jeg nevne de oppskrytte Rhododendronplantingene, som viste seg å være nettopp det. Men statuene i parken er mange og fine, det skal de ha!

Det som skuffer mest arkitektonisk på Rottneros er kanskje at det ikke er gjort noen forsøk på å bruke utsiktene ned mot innsjøen eller andre landskapselementer til å skape overraskende og slående dybder og utsyn under vandringen i parken. Adgang forbudt-skiltene som blir sintere og sintere jo mer du nærmer deg hovedbygningen gjør heller ikke at man blir fristet til å sende sine venner på tur hit. For turister er nok det store plusset lekeområdet utenfor selve parken (Men bare tilgjengelig når man har løst billett). For mange av de besøkende var det likevel slik at lekeapparatene reddet dagen for dem.

Det jeg satt igjen med etter besøket er tanken på en ruinert engelsk lord som har åpnet sitt «Manor» eller «Hall» for befolkningen og tar imot inngangspenger med den ene hånden mens han holder seg for nesen med den andre.

P.S. Sunne er en riktig hyggelig småby.

[portfolio_slideshow id=6930]

Nyheter fra hagefronten

På en tur til Rottneros-parken ved Sunne i Värmland i sommer fikk jeg anledning til å sette meg inn i de nyeste ideene innen hagedesign. I en egen avdeling i parken hadde innbudte svenske trädgårdsdesignere fått noen kvadratmetre hver til å presentere en hage-ide. En parallell til Chelsea Flower Show i skogene i nord? Utstillingen var etter min mening meget opplysende.

Rottneros er en park som inneholder et stort antall klassiske statuer. Men hva har vår egen tid å by på av kunst som kan finne sin plass i større og mindre hageanlegg? Også dette har en tenkt på i år og gitt plass for nåtids-skulptørene i en egen del av parken. Her er et typisk eksempel på hva som da kommer for en dag:

I forgrunnen: Vår tids skuptur. En eldre skulptur i bakgrunnen.