En vinter-overraskelse

Vil du ha et tropisk tre i hagen, men foretrekker å bo i Norge?

Skal tro de fleste hadde sperret øynene opp om de kom gående en høstdag og fikk øye på denne raringen – hva, et ulltre? Det er ikke hver dag en treffer på en Istervier i et vanlig grøntanlegg rundt blokkene. Men det burde vi gjøre, for det er ikke måte på hva dette helnorske treslaget kan vise for seg. Intet norsk treslag har et løvverk som ligner så mye på de subtropiske eviggrønne trærne du husker fra sydenferien. Så mørkegrønt, friskt og glinsende – derav «ister». Folk har merket seg det sydlandske utseendet fra urgammel tid og lokalnavnet «Palm» røper at de fikk med seg både det ene og det andre i naturen som omgav dem. Istervieren er ingen vierbusk. Vokseformen er nærmest pittoresk. Planten du spadde opp og tok med hjem blir et lite tre. Eller stiklingen – roter seg så lett som ingenting. Vokser fort, men stanser i tide. Uendelig tålsomt og hardført. Tung og tett, ja vassjuk jord – ingen problemer.

Det er bare hunntreet som får disse ulldottene (Det er frø med frøull). Se deg om i landskapet en vinterdag og konstater at Istervier er en vanlig plante. Dottene sitter på helt til neste vår, men blir mindre etterhvert som frøene fyker avgårde. Hannplanten har til gjengjeld de fineste raklene i mai. De er store og gule og ser du nærmere på en enkelt blomst i raklen, blir det klart hvorfor navnet er Salix pentandra. Den har fem støvbærere. Penta er fem på gresk og andros er mann.

[portfolio_slideshow id=6158]

 

 

Kulepil

 

 

I moderne – små – hager, er det ikke lett å finne plass til trær. Men trær er jo liksom» taket» i hagen, da. Det blir noe flatt og kjedelig over en hage uten trær. Dumt da å plante trær som er et blikkfang ei uke i året og lite for øyet ellers. De populære prydkirsebærtrærne ‘Kanzan’ og ‘Kiku-Shidare-Kasura’ (jo, du ser dem hver dag) kommer etter min mening i denne kategorien. Trær for småhager bør gjøre flere ting – vakker bark, interessant fruktsetting, høstfarger, vakkert eller spesielt løv…. Aller best blir det om treet av seg selv får en skulpturell og slående form. Kulepil (Salix fragilis ‘Bullata’) er et slikt tre. Det er i tillegg både hardført og nøysomt og vokser dessuten fort. At slikt gjør treet godt egnet for offentlige miljøer, sier seg selv. På bildene ser vi hvor vellykket kulepila er i skolegården. Dette er i tillegg et tre som hadde tålt en hel del hærverk uten å bukke under. På det siste bildet er kulepila brukt til å skjerme en forhage mot veien. Det gjør jo heller ingenting at treet til alt overmål har atskillig å tilføre arkitektonisk med sin klare og distinkte form.