Belle Etoile

BelleEtoile

Redd for å filadelfere? Ja, så vanskelig er det å greie ut opphavet til kultivarer av skjærsmin at uttrykket » go philadelphing» på engelsk har kommet til å bety: rote seg bort i et villnis, havne på villstrå og så videre. Derfor hogger jeg knuten over og slår fast at sorten ‘Belle Etoile’ tilhører hybriden Philadelphus x purpureo-maculatus. Den vakre busken har altså gener fra P. coronarius, P. microphyllus og P. coulteri, uten at det er så lett å utrede detaljene her. Det er nok den skjærsminbusken som er aller best egnet for småhager, til bruk ved uteplasser og til inngangspartier. Blomstene er store, har denne karakteristiske purpurflekken og dufter herlig, men ikke sterkt. Det er påfallende hvordan folk uvilkårlig samler seg rundt en ‘Belle Etoile’-busk. Hvorfor er den ikke plantet overalt? Hardførheten er ikke den beste, sies det, tomme ord, sier jeg. Det fins fortsatt mange gamle busker av lignende krysninger å se på mine kanter. De fyller julihagene med duft i eldre villastrøk. Om få år er de borte, alle sammen. I virkeligheten er «Kameliaschersminerna» og «Smultronscherminerna», som de heter på den andre siden av grensen, uvurderlige og enestående hagebusker.  De er mer småvokste enn Philadelphus coronarius, blomstrer seinere på sommeren og har vakrere vokseform som behøver mindre beskjæring for å holde seg fin. Men er kanskje en anelse mindre hardføre enn P. coronarius (Duftskjærsmin). Skjønt jeg har aldri sett vinterskade på sentblomstrende skjærsminer her i sone 3-4.

‘Belle Etoile’ er spesiell og verdt å plante. Den tilhører en litt annen krysningsggruppe enn ‘Virginal’- og ‘Lemoinei’-typene. En kan trygt plante den i sone 3 og bedre. Det jeg skriver om ‘Belle Etoile’gjelder i enda større grad ‘Silberregen’. Mangler purpurflekken, men maken til blomsterrikdom og duft fins ikke.  Og det på ei tid da de fleste hager har gått inn i en kjedelig fase da man bare venter på høstfargene. Hardfør i sone 4.

BelleEtoile-3 BelleEtoile-2

Ukjent skjønnhet

Philadelphus melanocalyx

Hva har skjærsminer gjort for noe galt? Som gjør at ingen kjøper dem? Det er mange skjærsminer, store og små, men plante dem, det kommer ikke på tale. For meg er det en annen sak, for jeg elsker skjærsminer og kan ikke få nok av dem. Ta nå f.eks. Philadelphus delavayi var. melanocalyx, en heller ukjent og blyg skjærsmin-art fra Yunnan. En stor og blomsterrik busk med herlig duft. Var. melanocalyx har  mørkt pupur begerblad og det er den du ser på bildet. Meget tiltrekkende og spesielt. Fra før av har vi fine skjærsminer her i landet. Sorten Philadelphus virginalis ‘Silberregen’ er den beste av dem. Umulig å få tak i, dessverre. Og hvorfor er jeg nødt til å hale så fine hageplanter hylende og sparkende fram i rampelyset? Skjærsminene (Vanlige folk sier sjasmin) har falt i glemselen mer på grunn av sin skjønnhet enn det motsatte. Ja, ja den vakreste jenta på festen kan også ende som veggpryd, vet du!

Filtskjærsmin, stor busk som blomstrer i juli

Filtskjærsmin , et hageklenodium

Filtskjærsmin er det ikke mange som spør etter i hagesentrene. Men i atskillige gamle hager står det flotte eksemplarer av Philadelphus pubescens. Dette er en rasktvoksende busk på opptil fem meters høyde. Sammenlignet med filtskjærsmin virker mange andre skjærsminer pistrete, glisne og utrivelige.  Filtskjærsminen er ideell til avskjerming av hagen, skulle en tro. Men, neida, siden Filtskjærsminen mangler duft, faller den fullstendig igjennom. Ikke som hagebusk, men som skjærsmin. Den er vel for storvokst for de fleste moderne hager, men på gårdstun og i eldre villastrøk hadde vi nok funnet plass for denne nøysomme og blomsterrike prydbusken.