Å bo høyt og skjermet

skjerming

… er vel fint? Javisst, men det å bo høyere enn naboene er i seg sjøl ei skjerming. Ofte er du godt skjermet av bakkekanten, som fungerer som et hjørne ingen kan kikke rundt. Du kan senke høyden på skjermvegger og hekker. På flatmark kunne en gjort det slik som på bildet ovenfor, men. når overhøyden blir så stor som her, kan avskjermingen være betydelig lavere. I denne situasjonen er det unødvendig å bygge noen festning. Fort gjort at festningskommandanten føler seg som en fange bak forskansningene? Og i dette nabolaget, tidligere dominert av syrin, skjærsmin og roser, virker ikke tujahekken og skjermveggen en smule uvennlig?

Innbydende, men ikke inviterende

 

 

En alle tiders måte å lage vegger og rekkverk rundt verandaen på. Poenget er jo at du skal kjenne deg litt atskilt og beskyttet når du går ut for å sette deg. Samtidig er det få som liker seg om det blir for innestengt og binge-aktig. Dette sprinkelverket syns jeg er et godt kompromiss. Det er akkurat nok til at de som går forbi på veien ikke finner det naturlig å løfte armen og si hei. Da gjør det ikke så mye at hagen ikke er avgrenset av hekk eller gjerde.

Avskjermet hage

Ikke vet jeg hva som er på innsida her, og da er vel hensikten oppnådd. Mot veier og naboer er det best å sette opp et gjerde hvis en skal gå ut i hagen og være for seg sjøl. Har en plass og tar seg tid, er hekk en like god løsning, men under små forhold er dette gjerdet en meget god løsning. Med dragere over har du også lett skygge og frodige klatreplanter å glede deg over. Gjerdet behøver ikke å dekke hundre prosent, forresten. Setter du plankene på skrå som i ei persienne, kan det virke mindre bastant og klaustrofobisk for deg som er inne i hagen. Sett da bordene slik at en fra utsiden bare kan se en lite benyttet del av hagen.