Skråning fri for ugras

steinskr

…det er denne her, og den ørkenlignende stilen får du attpå. Sibirertebusk er kanskje ikke det første jeg ville tenkt på å plante, men at den kan trives i tørr og mager jord i solsteiken, det ser vi. Min vurdering er at denne måten å anlegge skråning på er penere enn å bruke bark til å dekke med og at den fører med seg mindre vedlikehold. Ugraset innfinner seg fort hvis du anlegger skråningen med åpen jord og før eller seinere også om du bruker bark. Bruken av grus og kampestein er en billig og effektiv måte å få bukt med vedlikeholdet på. En løsning med granittblokker, murer og kantstein er nok flottere, men mye, mye dyrere.

Sargentapal

Denne vakre busken ser en bare unntaksvis plantet i villahagene. Helt feil. Sargentapal (Malus toringo var. Sargentii) er altfor flott til å brukes bare av veimyndighetene. Meget blomsterrik, dufter herlig, tett og kompakt, høstfarger….hva mer kan folk egentlig forlange? Jeg tar med at de røde minieplene sitter på busken lenge utover vinteren. Meget pent. Spesielt kresen på jordsmonnet er den heller ikke og hardfør så det holder. Sargentapal blir 2-2,5 m høy og tilsvarende bred og kan brukes til avskjerming av en hage eller til å dekke en skråning. Du kan skjære den så den blir et mini-epletre hvis du ikke ønsker at den skal ta opp for mye plass.

Stable feil på feil

murogstein

Da kan det bli det rent galt tilslutt. I denne skråningen er det brukt flere elementer som er bra nok hver for seg. Men om du starter opp med en ting og plutselig gir deg, for så å fortsette med noe annet, ender du i kaos. Jeg ville forlenga betongmuren og rundet den kraftig av rundt hushjørnet. Utafor muren ville jeg stabla de største kampesteinene i skråningen ut mot veien.

Skråningsplanten Rhododendron

Tanken var OK i utgangspunktet. Rhododendron kan både dekke skråningen og sørge for skjerming av hageflekken på oppsida. De aller fleste alternativene klarer bare den ene av tingene. Men skal plantingen lykkes, er det flere ting enn plantevalget som må stemme. Ta en nærmere kikk på bildet og du ser at vinterglansen nederst i skråningen klarer seg utmerket. Den nederste raden av Rhododendron ‘Cunningham’s White’ går det så-som-så med. Den øverste raden ser nærmest tufs ut. Det har blitt for tørt der, antar jeg. Både vann og i noen grad næring har rent nedover. Nå har det gått fire år og en burde kunne forvente at plantene hadde blitt større enn dette. Hva gjør en? En svetteslange på oversida er trolig tingen. Terrassering av skråningen er en annen mulighet. Økning av gjødselmengdene og gjødsling over en lengre periode er også en aktuell mulighet.