Huldine, skyggenes fyrstinne

Mindre kan jeg ikke formulere det. ‘Huldine’ er i all enkelthet en storblomstret klematis-kultivar. Ulikt andre storblomstrende klematis kan ‘Huldine’ vokse og blomstre i skygge, for eksempel på nordsiden av huset. Til råge på dette forbausende faktum er det slik at ‘Huldine’ også er en temmelig hardfør plante. Sikkert den mest hardføre av de storblomstrete klematis. Riktignok har ‘Huldine’ ikke de aller største blomstene, men uten tvil de mest forfinete. Se dem nedenfra og du kan glede deg over at undersida er minst like fin som den porselensaktige oversiden. Voksekraften er så sterk at det blir mye underside for deg å se på. 4-5m er ingen grense når ‘Huldine’ legger i vei. ‘Huldine’ kan slynge seg opp i et tre som japankirsebær, f.eks. og gi deg en andre blomstring i juli-september. Er det mye jobb med ‘Huldine’? Du må vite at dette er en sort som blomstrer på årsskuddene. Da er det rette å ta beskjæringen om våren. Som alle storblomstrete klematis er kravet til vann og næring i vekstperioden store.

Klatrehortensia dekker bergknausen

Klatrehortensia

Også på Østlandet kan Klatrehortensia (Hydrangea anomala ssp. petiolaris) bli stor – nesten som de enorme eksemplarene en kan se på Vestlandet. Klatrehortensiaen er en plante som er mye tøffere enn det eksotiske utseendet tyder på (Minst sone 5). Det er nesten slik at den brer seg for mye iblant. Blomstringen var over da jeg tok bildet ca. 1.august.  Men da hadde den stått på fra sankthans av. På steder med kjølig kystklima om sommeren holder forresten blomstringen på mye lenger enn til 1. august. Den store feilen med klatrehortensiaen er at den ikke er vintergrønn. Krypeiner og lignende har slått den ut av markedet som markdekker. Heller ikke passer den så godt som klareplante på husvegger. Klatrerøttene (For det er det de er) sprenger seg inn bak trepanelet og kan stelle i stand mye elendighet. Nei, bruk den vakre klatreplanten der den kan utfolde seg fritt. Opp i trær, på espalierer og som bergknausenes konge.

Rød kaprifol

Det er slyngplantene i slekta Lonicera folk flest kaller kaprifoler. Både Lonicera caprifolium og L. periclymenum dufter herlig og må være med i sommerhagen. Men det er ingen av disse to som blir plantet mest. Nei, det er L. x brownii ‘Dropmore Scarlet’ som er mest populær, og det er den som er avbildet her. Populariteten bunner vel i fargen, blomsterrikdommen og den lange blomstringstida, for dette er en kaprifol uten kaprifolduft. Sterke farger er altså trendy – ikke duft. Vi lar jo ikke være å plante Klematis forat de ikke dufter. Så her har vi en sterktvoksende og hardfør klatreplante med fin blomstring juni-september. Lonicera x brownii ‘Dropmore Scarlet’ må vi gjerne plante, men ikke glem bort de duftende kaprifolene av den grunn.

Pergola

Utgangssituasjonen

..og slik skal det bli

Selv om pergolaen aldri har slått an for alvor i Norge, gir den en ny dimensjon til hagene våre, også. Pergolaer går i høyden, og kurerer den kjedelige flatheten i ellers fine hager. Pergolaer er også fine overganger mellom hagens forskjellige rom. Pergolaen gir også gode dyrkingsmuligheter for slyngplanter, både prydvekster og matnyttige. Forestill deg å gå gjennom en gang av silt solskinn, under kaprifol og vinranker. Pergolaen kan stå fritt i hagen og som sagt gi hagen en utvidelse i høyden som du kanskje behøver på ei lita tomt. Eller den kan settes opp langs en husvegg og føye huset og hagen sammen på en elegant måte. Mot murveggen du ser på fotografiet under har jeg prosjektert en slik ensidig pergola. Foreløpig må du nøye deg med å se et datagrafikkbilde, men jeg vil seinere vise hvordan dette har blitt i virkeligheten.