Viftelønnens tøffe fetter

Acer pseudosieboldianum i løvspretten

Korealønn eller mandsjurisk lønn? Acer pseudosieboldianum vokser begge steder, så da tenker jeg at den skal hete …….Mansjurisk viftelønn! Da har du svaret på hvorfor A. pseudosieboldianum er en mer hardfør og tilpasningsdyktig plante enn Viftelønnen, Acer palmatum. Trær som vokser på Asias fastland må tåle hardere vilkår enn det som bys ute på øyene. Litt mer nomenklatur: Acer japonicum heter naturligvis Japanlønn på norsk. Men A. palmatum er den folk flest kaller «Japanlønn» og på svensk har det blitt offisielt. Dessuten har vi en art som bærer navnet Acer sieboldianum, og den vokser i Japan. «Pseudo-» måtte derfor med i artsnavnet til Mansjurisk viftelønn, dessverre. Herr doktor Siebold burde være fornøyd, nå. På svensk heter den «Manchurisk solfjäderslønn», forresten. Men det blir nok i meste laget for en norsk navnekomité, tenker jeg.

Lønnetreet mitt ble plantet høsten 2017 og var uskadd våren som fulgte. Det vokser langsomt, kan jeg si, etter å ha sett to voksesesonger. Frosten 3.5.2019 fikk noen av skuddspissene som hadde brutt til å visne. Skadene kom på ny da det frøs på i mai 2020, men de var lettere denne gangen. Men nye knopper bryter kjapt efterpå og A. pseudosieboldianum ser fin ut nå, allerede. Kanskje vi får se litt større tilvekst denne sommeren?

Sortslista oppgir hardførheten til sone 4-5 og høyden til 4-6m. Mitt inntrykk er at dette er en mer vital art enn Acer palmatum og ihvertfall mer vital enn A. japonicum. Den har mye å by på gjennom året: Pen form, blomstring (ikke sett ennå), interessant løvsprett, vakkert, friskt bladverk og lysende røde høstfarger.

Acer pseudosieboldianum, den tredje våren hos meg. Høyde 1,5m. Det har gått fjorten dager fra det første bildet.

Kulepil – helt av seg selv

bullata1«Halvkulepil» hadde passet bedre for det lille(?) treet Salix fragilis ‘Bullata’ på en parkeringsplass i Rakkestad sentrum. Et uvanlig valg i offentlige anlegg, men et valg som jeg hadde likt å se mye oftere. Jeg skal ikke si for mye om hvor stort treet blir. Det er delte meninger om saken og de trærne jeg har sett, varierer mye både i størrelse og delvis også i form. Trærne som er i handelen nå, minner mye om det som du ser på bildet. I tillegg til formen på treet er det nøysomheten vi legger mest merke til. Hva har det egentlig av jordvolum, næring og vann? Men frodig har det blitt, like fullt. Pil ødelegger dreneringen, hører jeg ofte. Men vi bruker ikke lenger sementrør, men plast, som ingen røtter kan trenge inn i. Kanskje du skal vurdere ei kulepil ved din Middelhavs-inspirerte uteplass? Morbærtreet og Catalpa har vel noe av denne fine treformen, men, men…

Gull-lønn

shira

…eller Gyllenlønn (Acer shirasawanum ‘Aureum’) er en av de hageplantene som roper ut: «Se på meg!». Helt unødvendig, selvsagt, for makan til iøynefallende busk fins vel ikke. Den er en av de ytterst få gylne hageplanter som ikke samtidig ser syk ut. Det skrives mange steder at A. shirasawanum ‘Aureum’ er en plante som ikke tåler full sol, men jeg tviler på at det er slik. I denne hagen i Strømstad har Gyllenlønnen fått en framtredende plass mot syd, uten noen skjerming i det hele tatt. Jeg kan ikke se at sola har svidd bladene i dette tilfellet og ved nærmere eftertanke har jeg vel aldri sett noe slikt på noe eksemplar av dette «treet». Gyllenlønn blir forresten ikke mer enn buskformet (1-2m høy) og vokser bare langsomt. Selve arten A. shirasawanum ligner mye på viftelønn (Acer palmatum) og blir omtrent like stor. Regnes for å være vel så hardfør som viftelønna. Om A. shirasawanum ‘Aureum’ med gylne (ikke gule!) blad er like hardfør som moderarten vites ikke.

Trollyng

Ecampanulata-3

En forvokst lyng?

 

Ja, det er en lyng, bare se på blomstene! Tenk deg et lite tre med tyttebærblomster, der har du Enkianthus campanulatus, Klokketrollyng. Helt siden jeg så de fine eksemplarene i musehagen i Bergen i 1980 har jeg lurt på hvorfor ikke Klokketrollyng er å se oftere i hagene. Trærne i Bergen er tre meter høye, flerstammete og med «parasollform». Blomstringen er rik og foregår over en lang periode i mai juni. Deretter er det ikke så mye som skjer før til høsten. Høstfargene er knall mørkerøde og oransje, helt på høyde med japanske lønnetrær. Det er i slike japansk-inspirerte miljøer at Klokketrollyng passer best inn. Enkianthus stammer derfra og vokser naturlig som undervegetasjon i skogene der. Sur, sandholdig jord og lett skygge er tingen. Hardførheten settes av mange til sone 3.

Personlig har jeg (og andre) hatt litt ymse erfaringer med Enkianthus campanulatus. Klokketrollyng har ikke avsluttet veksten i tide om høsten. Årsskuddene har ikke blitt ordentlig forvedet i tuppene og har frosset tilbake. Når det samme gjentar seg vinter etter vinter, skyter busken hele tiden nye skudd nedenfra. Etter noen år så planten ut som en barberkost satt på hodet i jorden. Flere har gitt opp og slengt busken i søpla på dette tidspunktet. Men det lønner seg å være tålmodig: Enkianthus kom nemlig på bedre tanker. Den forveder årskuddene om høsten og sist vår var det til overmål ganske mange blomster. Kanskje den trenger å rote seg grundig før den blir seg sjøl for alvor? Nå kan jeg begynne å håpe at Enkianthus fyller roller som tredje etasje i bedet: Over Rhododendronene, som igjen hvelver seg over de markdekkende staudene.

Bare for å ha sagt det: Trollyng er slekta Enkianthus. Klokketrollyng er arten Enkianthus campanulatus. Det fins flere andre arter med dyrkingsverdi, som E. cernuus.

 

Ecampanulata

Et stort eksemplar av Enkianthus i Botan, Göteborg. Oktober 2014

Enkianthus

Enkianthus-blomster. Slutten av mai

Ecampanulata-2

Et mindre eksemplar av klokketrollyng. Trädgårdsföreningen, Göteborg

Ecampanulata-5

Vokseformen på et ungt eksemplar. Stivt oppadstrebende vekst

Ecampanulata-6

Eldre Enkianthus-trær får et krokete og malerisk utseende. Kronen er oppbygd i etasjer. Dette har gitt treet dets danske navn: Pagodebusk.

 

Magnolia-sjokk i Gøteborg

 

Den sommerblomstrende Magnolia x wieseneri, et sørgelig syn i mai

Den sommerblomstrende Magnolia x wieseneri, et sørgelig syn i mai

Slik så Magnolia x wieseneri ut i Göteborgs botaniska trädgård 16. mai. Treet står på en meget prominent plass like innafor porten til hagen og synet gav meg et like kraftig sjokk som treet sjøl hadde fått fjorten dager før. Alt av bladverk og blomsterknopper var dødt og svart – frosset i hjel. Det blir ingen blomster på Sommermagnoliaen denne sommeren. Dette har trolig skjedd: Lokket av en mild vinter og tidvis varme i mars og april var bladene ute alt i slutten av april. Alle blomsterknoppene svulmet og gjorde seg klar til å sprekke opp om noen uker. Så, i månedsskiftet, har temperaturen duppet såvidt under null om natta, fulgt av isvind dagene igjennom. Det var alt som skulle til. Altså: En tidlig vår som innhentes av vinteren snur opp ned på alle forestillinger om hardførhet. Vekster som er tilpasset en kald og stabil vinter gikk det ille med i år.  De har ikke klart en vår i rykk og napp med brå kast mellom vinter og sommer. Derimot har typiske vestkyst-planter gjort det bedre enn ryktet tilsier.

Mitt eget M. x wieseneri-tre? Ser helt fint ut. Flaks og et hardere klima enn Gøteborg reddet oss. Våren er seinere hos meg og bladspissene var såvidt framme da kulda slo til. Frosten klarte bare å nippe bladene litt i kanten. Og blomsterknopper har jeg ikke sett noe til ennå.

Men Magnolia x wieseneri  i «Botan» kommer sterkt tilbake. Om tre måneder kommer treet til å se helt fint ut igjen. Ser du ikke sideknoppene som bryter? Men blomstring? Nei, det blir først i 2015.

Døde knopper og visne blad. Men naturen vet råd, som du ser

Døde knopper og visne blad. Men naturen vet råd, som du ser

Kinesertre er hardført og vakkert

Kinesertre-2

Kinesertreet avslutter blomstringen i slutten av august

Dette treet klarte sist vinter uten skade i det hele tatt. I slutten av august er blomstringen på hell, men det er lett å se at den har vært rik. Treet har aldri vært vinterskadd i løpet av sine omlag femten år på vokseplassen. Og plassen er i midtre Båhuslen – sone 3. Vi kan slå fast at Kinesertre (Koelreuteria paniculata) er mer hardført enn hva mange har trodd. Skal du ha ett prydtre i en liten hage er Kinesertreet tingen. Vakker form og passende størrelse. Bladverk som du legger merke til, kaskader av gule blomster over en lang periode, høstfarger og interessant fruktsetting, alt får du på kjøpet.

Kinesertre

Detalj av treet over

Koelreuteria paniculata2

Slik ser Koelreuteria ut når blomstringen er på topp ca. 1. august