Minitre med røde blomster

Aesculus pavia ‘Koehnei’ har en skulpturell form og ellers et utseende som blir lagt merke til. Vi har ikke for mange småtrær som kan minne om dette, kanskje ingen. Hengeselje, javel, men hvor mange slike skal vi ha i hagene våre, egentlig. Her har vi et tre som på alle måter ser ut som en miniatyr av hestekastanje-arten den er en form av. Dvergkastanje, som vi kan kalle den, vokser meget sakte. Den bruker minst 13 år på å bli 2m høy (Og bred). Maksimal høyde er oppgitt til 2,5m. Blomstene er store som på arten Aesculus pavia (6m høyt), men rødere. Dvergkastanje tåler dårlig tørr jord. Og hardførheten? Vanskelig å si for en slik ny-introduksjon. Zetas trädgård setter den i sone 2 (Og gir den samtidig tre pluss’er). I amerikansk litteratur plasseres Dvergkastanje i sone V, det tilsvarer noenlunde sone 4 hos oss. Siden treet er amerikansk, virker dette interessant.

Som du ser er dette et tre som er enstammet og lite nok til å kunne plantes i blomsterbed. Det utgjør en ekstra etasje i plantingen som gjør det hele langt mer spennende. Ja, det som ødelegger mange bed er at alt er like lavt og flatt. Også ved en sitteplass kan Dvergkastanjen være akkurat den rette «parasollen» – hvis jorda er fuktig.

Like the sweet Magnolia tree – our love blossomed tenderly

Magnolia stellata i motsol

Magnolia stellata i medsol

Han var i alle fall kjent med duften av Sørstatenes Magnolia, Stevie Wonder (1:04), da han skrev sangen. Men det søteste lille magnoliatreet er ikke amerikansk, men japansk. Det er Magnolia stellata, som jeg her har tatt bilde av både med- og motsols. Har du en hage som ikke er stor og ønsker å ha et lite tre ved sitteplassen er Stjernemagnolia et godt valg. Treet blir ikke mer enn 2-3m høyt og blomstrer vakkert om våren. Den kalde våren 2012 varte blomstringen fra april og helt til varmebølgen i slutten av mai satte strek for vårblomstene og gjorde treet sommergrønt. Men det er et fint tre også uten blomster. Stjernemagnoliaen er så krokete og pittoresk at du trygt kan plante den på en iøynefallende plass i hagen. Kanskje øverst på en haug i surjordsbedet? Magnolia stellata er en god nabo for mindre Rhododendroner.

Det er sjelden jeg ser M. stellata i hagene. Desto vanligere er krysningen mellom M. stellata og M. kobus, som kalles Magnolia x loebnerii. ‘Merrill’ og ‘Leonard Messel’  er de mest kjente sortene. Disse to er små trær med store blomster alt når trærne er nyplanta. Kryssing av M. stellata med M. liliflora har gitt oss andre kjente sorter som ‘Susan’ og ‘Betty’. Det er likevel ingen grunn til å la være å plante arten Stjernemagnolia. Den er småvokst, hardfør (sone 4), blomsterrik og dekorativ. Sorten ‘Royal star’ av Stjernemagnolia har forresten større blomster og sterkere duft.

En godt bevart hemmelighet er at magnoliafrø modnes og spirer utmerket i Norge. For mange år siden fikk jeg høre av en fyr som nå er professor i botanikk at det var umulig. Det var for kaldt her oss oss til at frøet ble modent. Jeg var skeptisk og kunne året etter slå fast at han ikke visste hva han snakket om. Rader av småplanter var bevis godt nok. Høst frøet når det henger i frøstrengen ut av fruktene (Magnolia spres av fugler). Slip vekk den røde frøkappen og la frøet ligge ute over vinteren.

Snøklokketreet

….Halesia monticola er en liten skatt for finsmaker-hagen. Det med «Snøklokkene» er ikke et reklamepåfunn, det er virkelighet – bare se på bildene. De ganske store klokkene (2,5cm lange) dingler lystig i junivinden og bringer tankene hen på tropiske skoger. Blomstene virker like lite hjemme i Norden som Magnolia. Halesia er Magnoliaens forfinete slektning, kan en si. Ikke botanisk, for Snøklokketreet hører hjemme i Styraksfamilien sammen med Styrax og Pterostyrax, som også er fortreffelige prydtrær. Halesia er surjordsplanter og denne arten klarer klimaet i sone 4. Et fantastisk tre som bør få god plass rundt seg slik at vi kan se det fra alle kanter.

Prydkirsebær – det aller tidligste i blomst

Prunus subhirtella ‘Autumnalis’ var i blomst før mars sluttet og treet blomstrer like fint fortsatt i denne kalde april måneden. Også i mai vil vi kunne nyte synet av det vakre treet, men da må P. subhirtella dele scenen med så mange andre skjønnheter.

Higankirsebær, som er det norske navnet på treet, skal egentlig ikke blomstre tidlig på våren. I Japan, som det stammer fra, kommer det i blomst sent på høsten og fortsetter å blomstre utover vinteren. Det vi ser i Norge er ei høstblomstring som er utsatt til våren på grunn av kulda. Og det er bare i de mildeste delene av landet vi kan glede oss over Higankirsebær, sone 2-3, tipper jeg. Det fins kultivarer med intenst rosa blomster og en sort med hengende greiner. Denne siste er har vist seg å være et alle tiders prydtre, også i norsk klima.

Akasie-trær på byggefeltet

Jada, du leste riktig, for  Robinia-trær blir kalt akasie her i Østfold. Egentlig er akasie-trærne tropiske og hører til i slekta Acacia. Men begge slektene hører til i erteblomstfamilien, har lange, finnete blad og tendenser til torner. I grunnen er det Robinia-blomstene som ser mest tropiske ut. Det er så en skvetter når en ser dette vidunderlige treet i god vekst på et ganske allminnelig norsk byggefelt.Hardførheten er det ingenting å si på, jeg vil si at denne sorten, Robinia x ambigua ‘Decaisnea’ klarer minst sone 4. Så hvorfor føres det ikke i hagesentrene? Jo, dessverre blir det i største laget. Jeg har sett eksemplarer på 8-9 meter. En annen ting er rotskuddene (Som forøvrig er grunnen til at det blitt spredt). Men i det sandige, næringsfattigeog forblåste mijøet som preger mange byggefelt er nøysomme Robinia uslåelig.

Prydtreet de fleste velger

Eller valgte, for det var noen år da Rosehagtorn ikke var i salg. Sykdom la importforbud på Crataegus media ‘Paul’s Scarlet’. Da tok viftelønn og prydkirsebær over og siden har Rosehagtornen slitt med å ta tilbake førsteplassen. Men teller vi forekomsten i hagene, er det fortsatt mest av Rosehagtorn opp til og med sone 4. Sånn rent uoffisielt, vil jeg legge til. Hagtorn er et nøysomt tre. Det blir egentlig best på jord som ikke er for fet. Men god drenering, allsidig næringstilgang og mye sol skal til for å frambringe prakteksemplarene. Og dem ser en mange av noen uker i juni. Er det i det hele tatt noe tre som kan matche denne blomstringen? Men deretter – hva skjer så? Kronbladene faller ikke enkelt og greit til bakken. De blir brune og stygge. Siden blomstene er fylte, må vi dessuten klare oss uten hagtornbær til pryd. Så det blir med de magiske ukene i juni. Pluss et tre som har akkurat den rette form og størrelse for å plantes i små hager.