Koelreuteria paniculata

Koelreuteria med rikelig fruktsetting i botanisk hage i Krakow, 17. oktober 2012. I forgrunnen; Sasa sp. (Dvergbambus)

…et noe ukjent plantenavn? Det er et hagetre og kanskje burde det være mer kjent, også for oss her nord. Det kommer jeg tilbake til, men hør nå her hva Hugh Johnson skriver i sin bok The world of trees:  …one of my favourite small trees and a jewel of my Essex garden……Its entertainment value starts with elaborate pinnate leaves, increases in midsummer with when its broad head is yellowed over with 10.000 little flowers, changes when the flowers turn to showy orange bladders all over the canopy, and comes to a climax with fiery autumn colour. Amerikansk Zone 6. Blir du med en liten runde i tre-litteraturen? Michael A. Dirr skriver i Dirr’s encyclopedia of trees and shrubs: …offers amazing climatic and cultural adaptibility as well as stunning flowers and handsome fruit…with age it assumes a uniform, rounded outline….The species withstands drought, heat and wind and tolerates high pH or acid soils. Extremly fast-growing in moist, well-drained soils. Three-to four-year-old trees will flower. Excellent small lawn specimen. Use for shading a patio, as a street tree…Amerikansk Zone 5. Olaf Olsen skriver i Havens planteleksikon: ….hårdfør her i landet…..et lille løvfældende træ med kort stamme, som deler seg i en åben, flad krone. Træet er solelskende og skal plantes på en sandblandet jord, aldrig udsat for stående fugtighed, Til gengæld er træet tørketålende. Det er et av vore meget smukke mindre træer, som uden indgreb bygger et let og elegant grenskelet op. Når trætoppen på ældre eksemplarer er dækket af et slør af lysende gule blomsterstande mod en blå sommerhimmel, er det et betagende syn. Ikke mindre overraskende er træet i fuld frugtudfoldelse. Alfred Rehder i Manual of cultivated trees and shrubs: Amerikansk Zone 5. Inger Gjærevoll i Trær i skog og hage: Finnes plantet bare noen få steder i Sør-Norge. Eivor Bucht og Rune Bengtsson i Inte bara Berberis: Svensk sone 3. Isabel Zucker i Flowering shrubs and small trees: …many full-grown trees in assorted northern states where hardiness is a factor… Amerikansk zone 5. David More og John White i Trær i Norge og Europa: …Spesielt verdsatt for de gyllengule blomstene midt på sommeren…Opptil 100 blomster sitter i store, 35-45 cm lange klaser på endeskuddene over hele treet….Dette er uten tvil et av de fineste sommertrærne i en solrik hage….brukt endel i København. Norsk sone 2. Zetas trädgård, katalogen: Svensk zon 1. Egners växter, katalogen: Svensk zon 1-2.

Det er opplysningene jeg sitter inne med vedrørende Koelreuteria paniculata Laxm, på norsk kalt Kinesertre. På engelsk: Pride of India eller Golden Rain. Et tre som blir inntil 10m høyt og plasseres i Såpeurtfamilien. Stammer fra Nord-Kina og Korea og kom til St. Petersburg i 1763. (Ble dyrket i vinterhage). Mitt første møte med Koelreuteria utenom litteraturen skjedde en høstdag i Krakow. Treet med tusenvis av brunrøde frukter var verdt hele turen til Polen. Når det er så vakkert i fruktstadiet, hvordan er det da i blomst?. Jeg har hatt Koelreuteria i kikkerten lenge og er ikke blitt mindre ivrig etter å plante det nå. Men er det noen vits i å prøve i iskalde Halden? La oss nå se på klimadata for Krakow, respektive Sarpsborg (Nærmeste værstasjon):Tallene er for standardperioden 1961-90. Årsmiddelet er som du ser henholdsvis 6,2 og 7,7 grader. Et diagram over klimaforskjellen gjør det litt klarere:Vi merker oss at forskjellen er størst om våren. Da ligger de en halv måned foran oss i Krakow. Årstidsvariasjonene er i det hele tatt litt forsinket i Sarpsborg i forhold til Krakow. Havets innvirkning er større hos oss, tenker jeg. Laveste temperatur som ble målt i perioden i Krakow var forresten -33,1 grader. Jeg har ikke målt lavere enn -23 grader i mine tjuefem år i Halden. Så det hele koker nok ned til om sommervarmen hos oss er nok til at skudd og knopper modnes. Da blir det meningsløst å bruke bare én parameter når en lager et system for hardførhetssoner. I Nordamerika er sonene satt opp slik. Inndelingen følger minimumstemperaturen som gjennomsnittlig «oppnås» i løpet av vinteren. Etter dette systemet havner Sarpsborg i amerikansk sone 6, mens Krakow langtfra er så heldig stilt. Gud hjelpe den som tar dette for god fisk!

Konklusjonen gir seg sjøl: Det er ikke helt bortkasta å plante et Koelreuteria-tre på våre kanter. Sjøl om treet trolig hører hjemme i sone 1-2, kan vi ved å velge spesielt gunstige og solvarme plantesteder, sørge for perfekt jord, drenering og le for nordavinden, forbedre vår sone 3 med et hakk eller to. Jeg kommer i alle fall til gjøre et forsøk.

To andre små trær i Såpeurtfamilen (Sapindaceae) ville jeg også gjerne sett mer til. Xanthoceras sorbifolium, Kinesisk blomsterkastanje eller Gullhorn, har store blomster som er tofargete rødt-hvitt om våren. Meget vakkert og vanlig i hager i Nord-Kina. Gir stor avling av velsmakende nøtter. Xanthoceras sorbifolium vokser vilt i fjelltrakter i Indre Mongolia og i Nord-Kina. Der ligger gjennomsnittstemperaturen på under -20 grader om vinteren og treet har følgelig klart seg godt i Manitoba i Kanada og andre vinterkalde områder. Kanadierne har dessuten drevet foredlingsarbeid på Xanthoceras og valgt ut spesielt hardføre sorter. Meget vakkert prydtre med nesten orkidelignende blomster:

Høstfarger

Xanthoceras i blomst

 

 

 

 

 

 

 

 

Et annet tre jeg er nysgjerrig på er Delavaya yunnanensis. Det er så sjeldent at det nesten hører til i legendenes verden. Men siden hagene våre er fulle av prydplanter fra Yunnan, er lov å se litt optimistisk på muligheten for å dyrke det hos oss:

Delavaya-blomster

Digresjon: Isabel Zucker har en interessant og dessverre, allmengyldig, observasjon i boka som er nevnt tidligere i dette innlegget. Hun skriver at det mange steder er skrevet at Koelreuteria paniculata ikke blir noe gammelt tre nord i USA. Zucker har sett mange gamle eksemplarer i dette området og avslutter med å si: «I think that the supposed lack of longevity is one of those myths started in the year one and copied by uninformed writers ever since». Hvor mange ganger har jeg ikke selv sporet «fakta» som går igjen i diverse bøker! Vanligvis er det et rykte eller en ufundert mening som er kilden og som heller ikke senere avskrivere har brydd seg med å komme til bunns i. Væpnet med sunn skepsis og vilje til å finne ut av sakene selv er det mange hage-oppdagelser som venter på oss!

 

Koelreuteria. Et tre i blomst i juli-august. Hentet på nettet.

Inni de oppblåste fruktene til Koelreuteria er det noen få frø som ligner på ertekorn. Fra Krakow

Fra Krakow

Minitre med røde blomster

Aesculus pavia ‘Koehnei’ har en skulpturell form og ellers et utseende som blir lagt merke til. Vi har ikke for mange småtrær som kan minne om dette, kanskje ingen. Hengeselje, javel, men hvor mange slike skal vi ha i hagene våre, egentlig. Her har vi et tre som på alle måter ser ut som en miniatyr av hestekastanje-arten den er en form av. Dvergkastanje, som vi kan kalle den, vokser meget sakte. Den bruker minst 13 år på å bli 2m høy (Og bred). Maksimal høyde er oppgitt til 2,5m. Blomstene er store som på arten Aesculus pavia (6m høyt), men rødere. Dvergkastanje tåler dårlig tørr jord. Og hardførheten? Vanskelig å si for en slik ny-introduksjon. Zetas trädgård setter den i sone 2 (Og gir den samtidig tre pluss’er). I amerikansk litteratur plasseres Dvergkastanje i sone V, det tilsvarer noenlunde sone 4 hos oss. Siden treet er amerikansk, virker dette interessant.

Som du ser er dette et tre som er enstammet og lite nok til å kunne plantes i blomsterbed. Det utgjør en ekstra etasje i plantingen som gjør det hele langt mer spennende. Ja, det som ødelegger mange bed er at alt er like lavt og flatt. Også ved en sitteplass kan Dvergkastanjen være akkurat den rette «parasollen» – hvis jorda er fuktig.

Like the sweet Magnolia tree – our love blossomed tenderly

Magnolia stellata i motsol

Magnolia stellata i medsol

Han var i alle fall kjent med duften av Sørstatenes Magnolia, Stevie Wonder (1:04), da han skrev sangen. Men det søteste lille magnoliatreet er ikke amerikansk, men japansk. Det er Magnolia stellata, som jeg her har tatt bilde av både med- og motsols. Har du en hage som ikke er stor og ønsker å ha et lite tre ved sitteplassen er Stjernemagnolia et godt valg. Treet blir ikke mer enn 2-3m høyt og blomstrer vakkert om våren. Den kalde våren 2012 varte blomstringen fra april og helt til varmebølgen i slutten av mai satte strek for vårblomstene og gjorde treet sommergrønt. Men det er et fint tre også uten blomster. Stjernemagnoliaen er så krokete og pittoresk at du trygt kan plante den på en iøynefallende plass i hagen. Kanskje øverst på en haug i surjordsbedet? Magnolia stellata er en god nabo for mindre Rhododendroner.

Det er sjelden jeg ser M. stellata i hagene. Desto vanligere er krysningen mellom M. stellata og M. kobus, som kalles Magnolia x loebnerii. ‘Merrill’ og ‘Leonard Messel’  er de mest kjente sortene. Disse to er små trær med store blomster alt når trærne er nyplanta. Kryssing av M. stellata med M. liliflora har gitt oss andre kjente sorter som ‘Susan’ og ‘Betty’. Det er likevel ingen grunn til å la være å plante arten Stjernemagnolia. Den er småvokst, hardfør (sone 4), blomsterrik og dekorativ. Sorten ‘Royal star’ av Stjernemagnolia har forresten større blomster og sterkere duft.

En godt bevart hemmelighet er at magnoliafrø modnes og spirer utmerket i Norge. For mange år siden fikk jeg høre av en fyr som nå er professor i botanikk at det var umulig. Det var for kaldt her oss oss til at frøet ble modent. Jeg var skeptisk og kunne året etter slå fast at han ikke visste hva han snakket om. Rader av småplanter var bevis godt nok. Høst frøet når det henger i frøstrengen ut av fruktene (Magnolia spres av fugler). Slip vekk den røde frøkappen og la frøet ligge ute over vinteren.

Snøklokketreet

….Halesia monticola er en liten skatt for finsmaker-hagen. Det med «Snøklokkene» er ikke et reklamepåfunn, det er virkelighet – bare se på bildene. De ganske store klokkene (2,5cm lange) dingler lystig i junivinden og bringer tankene hen på tropiske skoger. Blomstene virker like lite hjemme i Norden som Magnolia. Halesia er Magnoliaens forfinete slektning, kan en si. Ikke botanisk, for Snøklokketreet hører hjemme i Styraksfamilien sammen med Styrax og Pterostyrax, som også er fortreffelige prydtrær. Halesia er surjordsplanter og denne arten klarer klimaet i sone 4. Et fantastisk tre som bør få god plass rundt seg slik at vi kan se det fra alle kanter.

Prydkirsebær – det aller tidligste i blomst

Prunus subhirtella ‘Autumnalis’ var i blomst før mars sluttet og treet blomstrer like fint fortsatt i denne kalde april måneden. Også i mai vil vi kunne nyte synet av det vakre treet, men da må P. subhirtella dele scenen med så mange andre skjønnheter.

Higankirsebær, som er det norske navnet på treet, skal egentlig ikke blomstre tidlig på våren. I Japan, som det stammer fra, kommer det i blomst sent på høsten og fortsetter å blomstre utover vinteren. Det vi ser i Norge er ei høstblomstring som er utsatt til våren på grunn av kulda. Og det er bare i de mildeste delene av landet vi kan glede oss over Higankirsebær, sone 2-3, tipper jeg. Det fins kultivarer med intenst rosa blomster og en sort med hengende greiner. Denne siste er har vist seg å være et alle tiders prydtre, også i norsk klima.

Akasie-trær på byggefeltet

Jada, du leste riktig, for  Robinia-trær blir kalt akasie her i Østfold. Egentlig er akasie-trærne tropiske og hører til i slekta Acacia. Men begge slektene hører til i erteblomstfamilien, har lange, finnete blad og tendenser til torner. I grunnen er det Robinia-blomstene som ser mest tropiske ut. Det er så en skvetter når en ser dette vidunderlige treet i god vekst på et ganske allminnelig norsk byggefelt.Hardførheten er det ingenting å si på, jeg vil si at denne sorten, Robinia x ambigua ‘Decaisnea’ klarer minst sone 4. Så hvorfor føres det ikke i hagesentrene? Jo, dessverre blir det i største laget. Jeg har sett eksemplarer på 8-9 meter. En annen ting er rotskuddene (Som forøvrig er grunnen til at det blitt spredt). Men i det sandige, næringsfattigeog forblåste mijøet som preger mange byggefelt er nøysomme Robinia uslåelig.