Rogn fra Amerika

Amerikarogn i slutten av september

….eller Sorbus americana er altså et prydtre å regne med. Passe størrelse, vakker form, blomstring, fruktsetting, høstfarger… Det er helt på høyde med de beste småtrærne for moderne hager. Svært lik vår europeiske rogn, egentlig. Skal en plante amerikansk rogn, bør vi kanskje velge den nærstående arten Sorbus decora. Rognebæra til S. decora regnes for å være hakket mer spektakulære.

Morbærtrær i de dype skogene i nord?

Morbær, som vi kjenner som et Middelhavstre og som standard rekvisitt i kinesiske landbyer, ville du vel gjerne hatt i hagen din? Et eksotisk tre, passe stort og med passe form for den lille hagen, akkurat det som skal til for å gi hagen det lille ekstra som hever den over det korrekte, vellykte, men akk så gørrkjedelige. Så, hva sier du hvis jeg forteller deg at dette treet vokser inne i de store skogene i Dalsland, nabolandskapet til Østfold, på svensk side. Ingen vinterskade, ingen spesielle tiltak for å få det til å trives, ingen rådyr har vist noen interesse og det har vært masse morbær på treet fra det var nyplantet. Men siden dette treet er Hvitmorbær, Morus alba, er neppe fruktene verdt å vente på. Nei, til alle tider er det for silkeormens skyld Hvitmorbær har blitt plantet. Og i våre dager planter vi det for at det er et ideelt tre (3-4m høyt) å ha som levende tak over en uteplass.

At interessen for eksotiske planter er stor på våre kanter, var jeg klar over. Men visste du at i et enda tøffere klima enn morbærtreet må utholde, fins det en planteskole som har spesialisert seg på palmer og andre sjeldenheter? I Nordre Dalsland finner vi Palmkungen, en entusiast og optimist som har tatt mål av seg til å forsyne både sine vinterkalde hjemtrakter og resten av Sverige med palmer og hva de hagegale ellers kan ønske seg. Så ta en tur innom Skåpafors neste gang du er på tur!

Masse frukter, som senere blir røde

Hvitmorbærtreet foran Dalslands museum

Kulepil

 

 

I moderne – små – hager, er det ikke lett å finne plass til trær. Men trær er jo liksom» taket» i hagen, da. Det blir noe flatt og kjedelig over en hage uten trær. Dumt da å plante trær som er et blikkfang ei uke i året og lite for øyet ellers. De populære prydkirsebærtrærne ‘Kanzan’ og ‘Kiku-Shidare-Kasura’ (jo, du ser dem hver dag) kommer etter min mening i denne kategorien. Trær for småhager bør gjøre flere ting – vakker bark, interessant fruktsetting, høstfarger, vakkert eller spesielt løv…. Aller best blir det om treet av seg selv får en skulpturell og slående form. Kulepil (Salix fragilis ‘Bullata’) er et slikt tre. Det er i tillegg både hardført og nøysomt og vokser dessuten fort. At slikt gjør treet godt egnet for offentlige miljøer, sier seg selv. På bildene ser vi hvor vellykket kulepila er i skolegården. Dette er i tillegg et tre som hadde tålt en hel del hærverk uten å bukke under. På det siste bildet er kulepila brukt til å skjerme en forhage mot veien. Det gjør jo heller ingenting at treet til alt overmål har atskillig å tilføre arkitektonisk med sin klare og distinkte form.

Sensommer-busk

Og hva kan dette være for en hvitblomstret busk? Et sted på Østfoldkysten (ved Hankøsundet) i begynnelsen av august. Jeg er nok ikke den første som har stanset ved butikken og lurt på hva som blomstrer så vakkert og vokser så frodig i denne hagen. Minner om vanlig rognspirea, men har ikke opprette blomsterstander. Nei, både blomster, bladverk og selve buskformen er langt mer elegant. Vanlig rognspirea (Sorbaria sorbifolia) er mer av et nødvendig onde i hagen og er dessuten avblomstret på dette tidspunktet. Kan det være Asalspirea (Holodiscus discolor)? Blomstringen minner mye om denne, men Asalspirea har ikke finnete blad. Storblomstret rognspirea (Sorbaria grandiflora) er en annen mulighet. Hm.., nei, blir inntil 75 cm høy. Da går jeg for Sorbaria kirilowii, tidligere kalt Sorbaria arborea. Under det siste navnet har jeg sett den i Botanisk hage på Tøyen. Busken der var større (bortimot fem meter høy) og nærmet seg treform (Ref. arborea). Men hvordan i huleste har denne fantastiske busken sloppet gjennom hagesenter-sensuren og havnet her ute? Det får vi nok aldri svar på. Du finner den riktignok i Hageselskapets sortsliste (sone 7), men altså ytterst sjelden i hagene. Nøysom, skyggetålende, frodig – perfekt som skjermplanting på vanskelige steder. Forsøk også å stamme den opp til et lite tre med eksotisk utseende og med blomstringen på en uvanlig tid av året.

Lite tre som blomstrer sommeren igjennom

Vi ser Japanvieren ofte, helst på den mest prominente og synlige plassen i boligfelthagen. Dette er nemlig en av de få løvfellende plantene som kan matche de vintergrønne i popularitet. Den har en tydelig form (oppstammet), blir passe stor og er et blikkfang med hvitlige blader med røde flekker – nesten som blomster. Meget lett å selge planter som gjør noe hele tida. For mange er det bare en fordel at det ikke er noen blomster på det lille treet (to meter høyt). Da slipper de å bruke elleve og en halv måned årlig på å ergre seg over at planten er avblomstret/ikke er i blomst ennå. Tankegangen er langt uti i slekt med den vi ser manifestert når hageeiere sager av den øverste halvparten av frukttreet sitt fordi de ikke får tak i frukta der likevel. «Men får du mer frukt nå da», kan jeg finne på å spørre. «Nei, men….» er svara jeg får.

Men i alle fall; Salix integra ‘Hakuro Nishiki’ er en plante som kan brukes til langt mer enn å pryde forhagene i boligfelta. Her ser vi den i overgangen mellom plen og naturhage. En fin partner for Rhododendron og lave busker. Japanvieren inntar etasjen over buskene. Det er som regel mer spennende med planter i flere «etasjer» enn at alt er like flatt.

Amelanchier er en perfekt hageplante

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Småtrær for småhager, ikke sant? Men små, blomstrende trær gjør seg ved uteplassen uansett hagestørrelse. Rosehagtorn, prydapal og prydkirsebær er populære hagetrær. Før var rosehagtorn mye brukt, men for tida er det prydkirsebæret ‘Kiku-Shidare-Sakura’ som er det mest trendy treet. Det finnes i andrehver hage der klimaet tillater det. Derimot har aldri den interessante slekta Amelanchier slått an. Hvorfor? Spør mannen i månen. Det som har talt mot Amelanchier er blant annet navnet. Slekta har ikke fått noe godt norsk navn. Blåhegg eller søtmispel, det har uansett ikke vist seg salgbart. Men mens hageeiernes favoritter er trær som blomstrer overdådig (og kortvarig), for så å synke hen i mutt anonymitet, strekker Amelanchiers forestilling seg over vår, sommer og høst. Vakkert, rødt løv kommer tidlig og blir deretter dekket av kritthvite stjerner. Mot friskt grønt løv kan vi om sommeren beundre røde og sorte bær (spiselige). Det hele avsluttes i oktober med flammende høstfarger. I motsetning til favorittplantene er det heller intet vanskelig eller lunefullt ved Amelanchier; De tåler våt jord, tørr jord og harde vintre. De har vakker vokseform, men kan tuktes ved behov. Så plant Amelanchier: laevis, grandiflora eller lamarckii. Som «parasolltre» ved sitteplassen eller som buskas på et vanskelig voksested, den vil belønne deg for ditt originale valg.