Prydkirsebær – det aller tidligste i blomst

Prunus subhirtella ‘Autumnalis’ var i blomst før mars sluttet og treet blomstrer like fint fortsatt i denne kalde april måneden. Også i mai vil vi kunne nyte synet av det vakre treet, men da må P. subhirtella dele scenen med så mange andre skjønnheter.

Higankirsebær, som er det norske navnet på treet, skal egentlig ikke blomstre tidlig på våren. I Japan, som det stammer fra, kommer det i blomst sent på høsten og fortsetter å blomstre utover vinteren. Det vi ser i Norge er ei høstblomstring som er utsatt til våren på grunn av kulda. Og det er bare i de mildeste delene av landet vi kan glede oss over Higankirsebær, sone 2-3, tipper jeg. Det fins kultivarer med intenst rosa blomster og en sort med hengende greiner. Denne siste er har vist seg å være et alle tiders prydtre, også i norsk klima.

Akasie-trær på byggefeltet

Jada, du leste riktig, for  Robinia-trær blir kalt akasie her i Østfold. Egentlig er akasie-trærne tropiske og hører til i slekta Acacia. Men begge slektene hører til i erteblomstfamilien, har lange, finnete blad og tendenser til torner. I grunnen er det Robinia-blomstene som ser mest tropiske ut. Det er så en skvetter når en ser dette vidunderlige treet i god vekst på et ganske allminnelig norsk byggefelt.Hardførheten er det ingenting å si på, jeg vil si at denne sorten, Robinia x ambigua ‘Decaisnea’ klarer minst sone 4. Så hvorfor føres det ikke i hagesentrene? Jo, dessverre blir det i største laget. Jeg har sett eksemplarer på 8-9 meter. En annen ting er rotskuddene (Som forøvrig er grunnen til at det blitt spredt). Men i det sandige, næringsfattigeog forblåste mijøet som preger mange byggefelt er nøysomme Robinia uslåelig.

Prydtreet de fleste velger

Eller valgte, for det var noen år da Rosehagtorn ikke var i salg. Sykdom la importforbud på Crataegus media ‘Paul’s Scarlet’. Da tok viftelønn og prydkirsebær over og siden har Rosehagtornen slitt med å ta tilbake førsteplassen. Men teller vi forekomsten i hagene, er det fortsatt mest av Rosehagtorn opp til og med sone 4. Sånn rent uoffisielt, vil jeg legge til. Hagtorn er et nøysomt tre. Det blir egentlig best på jord som ikke er for fet. Men god drenering, allsidig næringstilgang og mye sol skal til for å frambringe prakteksemplarene. Og dem ser en mange av noen uker i juni. Er det i det hele tatt noe tre som kan matche denne blomstringen? Men deretter – hva skjer så? Kronbladene faller ikke enkelt og greit til bakken. De blir brune og stygge. Siden blomstene er fylte, må vi dessuten klare oss uten hagtornbær til pryd. Så det blir med de magiske ukene i juni. Pluss et tre som har akkurat den rette form og størrelse for å plantes i små hager.

Rogn fra Amerika

Amerikarogn i slutten av september

….eller Sorbus americana er altså et prydtre å regne med. Passe størrelse, vakker form, blomstring, fruktsetting, høstfarger… Det er helt på høyde med de beste småtrærne for moderne hager. Svært lik vår europeiske rogn, egentlig. Skal en plante amerikansk rogn, bør vi kanskje velge den nærstående arten Sorbus decora. Rognebæra til S. decora regnes for å være hakket mer spektakulære.

Morbærtrær i de dype skogene i nord?

Morbær, som vi kjenner som et Middelhavstre og som standard rekvisitt i kinesiske landbyer, ville du vel gjerne hatt i hagen din? Et eksotisk tre, passe stort og med passe form for den lille hagen, akkurat det som skal til for å gi hagen det lille ekstra som hever den over det korrekte, vellykte, men akk så gørrkjedelige. Så, hva sier du hvis jeg forteller deg at dette treet vokser inne i de store skogene i Dalsland, nabolandskapet til Østfold, på svensk side. Ingen vinterskade, ingen spesielle tiltak for å få det til å trives, ingen rådyr har vist noen interesse og det har vært masse morbær på treet fra det var nyplantet. Men siden dette treet er Hvitmorbær, Morus alba, er neppe fruktene verdt å vente på. Nei, til alle tider er det for silkeormens skyld Hvitmorbær har blitt plantet. Og i våre dager planter vi det for at det er et ideelt tre (3-4m høyt) å ha som levende tak over en uteplass.

At interessen for eksotiske planter er stor på våre kanter, var jeg klar over. Men visste du at i et enda tøffere klima enn morbærtreet må utholde, fins det en planteskole som har spesialisert seg på palmer og andre sjeldenheter? I Nordre Dalsland finner vi Palmkungen, en entusiast og optimist som har tatt mål av seg til å forsyne både sine vinterkalde hjemtrakter og resten av Sverige med palmer og hva de hagegale ellers kan ønske seg. Så ta en tur innom Skåpafors neste gang du er på tur!

Masse frukter, som senere blir røde

Hvitmorbærtreet foran Dalslands museum

Kulepil

 

 

I moderne – små – hager, er det ikke lett å finne plass til trær. Men trær er jo liksom» taket» i hagen, da. Det blir noe flatt og kjedelig over en hage uten trær. Dumt da å plante trær som er et blikkfang ei uke i året og lite for øyet ellers. De populære prydkirsebærtrærne ‘Kanzan’ og ‘Kiku-Shidare-Kasura’ (jo, du ser dem hver dag) kommer etter min mening i denne kategorien. Trær for småhager bør gjøre flere ting – vakker bark, interessant fruktsetting, høstfarger, vakkert eller spesielt løv…. Aller best blir det om treet av seg selv får en skulpturell og slående form. Kulepil (Salix fragilis ‘Bullata’) er et slikt tre. Det er i tillegg både hardført og nøysomt og vokser dessuten fort. At slikt gjør treet godt egnet for offentlige miljøer, sier seg selv. På bildene ser vi hvor vellykket kulepila er i skolegården. Dette er i tillegg et tre som hadde tålt en hel del hærverk uten å bukke under. På det siste bildet er kulepila brukt til å skjerme en forhage mot veien. Det gjør jo heller ingenting at treet til alt overmål har atskillig å tilføre arkitektonisk med sin klare og distinkte form.