Ikke akkurat oldemors stauder

Astilboides tab

… for hun samlet pene blomster i et bed inne ved husveggen. Ingenting var fjernere for oldemor enn å la hagen gå sømløst over i skogen og enga som omgir den. Det er en bruk av stauder som hører til i en langt seinere epoke. Til det bruket har vi hageplanter som kan konkurrere med vill vegetasjon og som har noe å tilføre naturen på stedet. At det er snakk om storvokste og breiale stauder sier seg sjøl. Parasollblad (Astilboides tabularis) er en slik. Har du plantet den i god, fuktig jord i halvskygge blir den til et solid bestand med blad på opptil en meters bredde. Parasollbladest følgesvenn er Koreabronseblad (Rodgersia podophylla). Det er de håndflikete , litt mørkere blada i «mellomgrunnen». Bak bronsebladet står en en interessant plante som er sjelden å se på våre kanter. Vortemelk er ei slekt som har falt i glemsel. Bare Vårvortemelk (Euphorbia polychroma) brukes i steinbed og liknende. Men Ildvortemelk, Euphorbia griffithii,  med røde «blomster» i bakgrunnen er vel en sjarmerende staude? Ingen annen plante likner på dette? Den brer seg og blir et stort bestand under gode forhold. Lang blomstringstid – det er jo høyblad – ikke blomster.

Stauder som Parasollblad, Bronseblad og Ildvortemelk blir oftest brukt i naturlike beplantninger. Jeg rår deg til å bruke dem som blikkfang i vanligere «hagesituasjoner»- På viktige punkter i et formelt hageanlegg kommer de aller best til sin rett som solitærer. De har en klar form og er tiltrekkende hele sommeren igjennom. Bare begrens røttenes muligheter til å spre seg som de ønsker. Med andre ord; grav ned en fysisk hindring av noe slag rund dem.

Praktfull staude i høysommeren

 

Men det var ikke lett for bilturisten å se i øyekroken hva dette var for en flott hageplante. Da stanser jeg jo bilen og går opp sideveien for å se nærmere på vidunderet. Er det en Spirea? Eller en Astilbe? Eller Skogskjegg? Hva med Mjødurt? På nært hold er ser jeg bladslirene og knærne i stilkene; Altså syrefamilien. Det er en Polygonum-art som lyser så praktfullt i sommerkvelden – Polygonum polymorphum.Denne storvokste, tueformete stauden har funnet veien inn i ikke så rent få bondehager, men derimot ikke inn i Hageselskapets sortsliste, der den også burde vært selvskreven. For den er nøysom, langlivet, frisk og har vakkert bladverk og blomstrer hele sommeren igjennom. P. polymorphum (Pileurt?) sprer seg ikke med utløpere, men danner denne kraftige tua – med en kompakt form som mange andre prydplanter kan misunne den. Ved en seinere anledning fikk jeg se hva Polygonum polymorphum var god for i staudebedet; i Göteborgs botaniska trädgård. Der har de like godt gitt Polygonum polymorphum en hedersplass i stauderabattene sentralt i parken. Er ikke denne planten både en flott solitær og en fenomenal bakgrunn for fargesterke stauder?

Bildet fra Gøteborg er tatt i midten av august, mens bildet over er tatt i begynnelsen av juli.

Rettelse 15.7.2011: Det er feil navn på planten. Den er ført over fra slekta Polygonum til slekta Aconogonum. Det er nå bare ettårige arter igjen i Polygonum. Riktig navn på stauden er Aconogonum x fennicum, som på svensk skal kalles Finnslide.

 

 

Fra Göteborg