Rød og hvit spirea

…. som blomstrer fra juli og sommeren ut. Det fantastiske med Japanspirea, Spirea japonica ‘Shirobana’, er at den samme busken får både røde og hvite blomster til samme tid og i store mengder, som du ser. Den er drøyt meteren høy, hardfør i sone 5 og nøysom når det gjelder jordsmonnet. Spirea japonica ‘Genpei’ er etter det jeg vet et annet navn på den samme busken.

Forresten, nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Spireahagene

Spiraea arguta og S. cinerea kalles til daglig for brudespirea og det navnet solgte som varmt hvetebrød i perioden 1950-70. Dette var busker som var lette å produsere og lette å selge med sin voldsomme blomstring mens søkningen til hagesentrene er størst. Nå blir de mindre brukt, av grunner som er like åpenbare. Etter den korte og intense blomstringen er det jo faktisk ikke så mye ved dem. Aller minst er det ved grefsheimspireaen. De kjedelige, grå-grønne tuene opptar bare plass gjennom fire-fem måneder etter blomstringen – inntil vinteren trekker et barmhjertig slør over dem. Men brudespireaen hører med i hagene vi ser avbildet over og er gjerne noe av det siste som forsvinner. Vi tenker uvilkårlig at dette er eldre folks hager, åpne, fulle av matnyttige vekster på geledd og i firkant og med lite arbeidskrevende busker foran verandaen. Verneverdig? Ja, før vi aner ordet av det er de sjeldenheter.

Gentspireaen kaster seg som et snøras over hagegjerdet

… en junikveld i Fredrikstad. Ingen annen busk kan gjøre den rangen stridig; den er forsommerkveldens dronning. Men det skjer bare i våre beste hagestrøk. Virkelig fin blir den i tillegg bare der det er lett, næringsrik jord og massevis av sol. Uti juni er syrinene på hell, men ‘Andenken an Ludwig Späth’ blomstrer ennå og er den perfekte ledsageren for Spiraea x vanhouttei.

Stor, vakker busk som blomstrer om sommeren

… er Veitch’ spirea – Spiraea veitchii. Fin fonteneform på busken, 3-4 meter høy, hardfør, blomsterrik. Jo, dette skulle en tro var en slager i norske hager. Men, neida. Finner folk at den for lik gentspirea eller bjarkøyspirea, tro? Den er en langt tøffere plante enn gentspirea, blomstrer seinere og den har vakrere form enn den litt rotete bjarkøyspireaen. Ikke noen uvaner med rotskudd har den, heller. Veitch’ spirea, en kinesisk art, fant jeg til min glede på en spasertur i Hornindal 10. juli, innimellom ørretfiskingen min. Hvordan har den kommet seg dit? Busken ble funnet i Kina for ca. hundre år sida, så den er ikke så gammel her i landet. Syns du ikke den ser ut som den fortjener å bli det?

Busken som vokser i ingenting

Denne bjarkøyspireaen klarer bortimot det. Før den ble planta satte jeg spaden (eller spettet, faktisk) i bakken for å se hvordan det så ut nedi der. Og jeg så…ingenting. Grus og stein og ingen jord. Da var valget av busk klart, for her måtte det plantes noe for å skjerme av mot veien, åkkesom. Og så denne frodigheten av …ingenting.