Ildbusken fra Chile

Embothrium coccineum

….Så jeg første gang i en hage i åsene ovenfor Pitlochry, «The Gate to the Highlands» i Skottland. Ved siden av Cardiocrinum giganteum, Kjempelilja, var det Ildbusken folk flokket seg om under dette hagebesøket. Makan til sterk rødfarge på blomstene og en slik kontrast mot mørkegrønt bladverk ser vi ikke ofte. Ikke blant busker og knapt mellom staudene. Chile-ildbusk (Embothrium coccineum) klarer seg dårlig lengre sør på den britiske øya. Det er i de kjøligste strøka av Skottland den trives best. Sommeren er sval her, omtrent som på Nordvestlandet i Norge – og i det sørlige Chile, som planten kommer fra. Vinteren i Pitlochry er også på linje med vinteren i Ålesund. Når du får høre at Ildbusken trives og setter frø både på Shetland og på Færøyene skjønner du sikkert at et oseanisk klima er tingen. Ild-busken blir på Færøyene snarere et Ild-tre. Frø fra Færøyene spirte på Arboretet på Milde ved Bergen og ble til fine busker som riktignok frøs ned en vargvinter (2010). Det gjorde ikke småplantene som hadde spirt av frø samlet lengre sør i Chile (som jo strekker en lang og krokete finger mot Antarktis). Klimaet her nede er tøft. Varmeste måned i Ushuaia på Ildlandet ligger på 9,6 grader og kaldeste på 1,3 grader. Det burde gi også islendinger og nordlendinger lyst til å prøve seg på Ildbusken.

Ødegårds plantesalg ved Haugesund har hatt Embothrium coccineum i sortimentet. Noen som har forsøkt med Ildbusk fra Ødegård i hagen sin, tro? I så fall kan du skryte av å ha en busk som blir bestøvet av kolibrier i hjemlandet. Skulle du en vakker dag gå tur i den eviggrønne Embothrium– og Nothofagus-skogen på sørkysten av Ildlandet kan du bli overrasket ikke bare av kolibriene (Sephanoides sephanoides), men også av en flokk papegøyer som farer forbi. Så helt som hjemme er det jo ikke. Glemte jeg å fortelle at Ildbusken også er eviggrønn? Ildbusken har tildels samme utbredelse som Apeskrekken, faktisk, og de to sees ofte i lag. Kunne vi få til noe sånt på Vestlandet? En annen art Ildbusk, E. lanceolatum skal være minst like fin som E. coccineum og dertil herdigere. Mange ser den som en varietet av Embothrium coccineum, men med en sørligere utbredelse. Jeg vet ikke om E. lanceolatum (Evt. E. coccineum var. lanceolatum) har vært forsøkt plantet i Norge.

Treet i Skottland er fotografert i slutten av juni. Blomstringa varer mer enn en måned, ble det opplyst. Ildbusken er billig i kosten. Godsaker som nitrogen, fosfor og kalium er helt overflødig. Gjødsling kan tvertimot ta livet av Ildbusken. Ellers gjelder det samme som du husker for Clematis; Sol i toppen, skygge på rota. Markdekkere for å kjøle Embothrium-røttene er en god idé. Kommer jordtemperaturen over 15 grader, kan det gå galt.

Embothrium coccineum

En åpenbaring fra Yunnan

Incarvillea7-2

Dette er planten du aldri ser i hagesenteret og bare blar raskt forbi i plantebøkene. Kan jo ikke gå an med noe så fint her  nord? Best å gå for det sikre og hjemmevante. For Incarvillea delavayi ser ut som noe du venter å finne når du smyger deg fram mellom eksotiske planter på bunnen av en regnskog. Så viser det seg at intet er lettere å få til og mer takknemlig i hagen. En måned etter anskaffelsen og plantingen er jeg fullstendig solgt. Basunblomsten er slående uten å behøve å skrike høyt, den har perfekt harmoni mellom bladverk og blomst, har blomstret overveldende i en måned nå og har dette lille ekstra som får deg hekta. Hva betyr det nå at overvintringen kan være usikker og planten av de samme pessimistene kalles kortlivet. Bare tull hvis planten får oppfylt sine ønsker. Her gir jeg ordet til Tor Nitzelius og Ruth Rösiö Conradi i Havens vakreste blomster: «Incarvillea trives best i fjellhaven i sandholdig, veldrenert, næringsrik muldjord på et solrikt sted, gjerne plassert høyt oppe så man ser den tegne seg fritt mot luften. De nokså svære rotknoller kan ikke deles. Den eneste måten å formere disse interessante og vakre planter på, er ved å så frø som det vanligvis dannes rikelig av i de lange kapslene. Man bør så om våren. Incarvillea må dekkes godt, helst med løv. Bardekke er vanligvis ikke nok på Østlandet. Erfarne havedyrkere mener at hårdførheten økes ved dyp planting med 15 cm jord over toppen».

Incarvillea8

Incarvillea spiller førstefiolin ved uteplassen. Litt til høyre for midten av bildet.

Incarvillea7-4Incarvillea6