Sommer-smykke

Lerkespore, Corydalis elate, til venstre og Silkekattost, Sidalcea 'Oberon'

Lerkespore, Corydalis elata, til venstre og Silkekattost, Sidalcea ‘Oberon’

Den femte juli er høysommer og drømmende liv langt hinsides alt som smaker av nedgang og visning. To prektige stauder, Sidalcea ‘Oberon’ og Corydalis elata, når sitt klimaks denne sommerkvelden. Den ene har vi hentet fra den amerikanske prærien og den andre fra fjellsidene i Himalaya. Begge to er lettdyrkete stauder med lang blomstringstid. Duften fra denne lerkesporen er en krydret og intens duft som en ikke venter å finne hos en så blå blomst. Sidalcea er et veritabelt blomster-tårn gjennom det meste av sommeren. Å, så mye blomster! Også før blomstring er de til pryd, begge staudene. Frodige tuer med vakkert bladverk. Jeg kan ikke komme på en eneste grunn til ikke å unne seg slike skjønnheter i hagen.

Et ulike par

Heuchera-Hakonechloa

…men oppmerksomhet får de, Alunrot og Hakonegras. Hakonegraset (Hakonechloa macra ‘Aureola’) er mer hardført enn fryktsomme «eksperter» hevdet og meget anvendelig til kanter, border og som her – kontrast. Alunrot (Heuchera) er ei staudeslekt som har eksplodert i interesse de siste åra. De var fine med grønne blad også, men de nye sortene med mørkerøde, lysende røde og bronsefargete blad har gjort Alunrot til en storslager. Hakonegras og Alunrot har omtrent samme krav til jord, lys og fuktighet, så det var vel egentlig bare et spørsmål om hvem som skulle være den første som satte dem ved siden av hverandre.

Liljen min når to meter

Lilium3

Dette er asiatisk lilje ‘Latvia’, plantet våren 2013 og allerede første året større enn alle andre liljer. Men først i år har den vist hva den er god for når jord, næring, temperatur og framfor alt – fuktighet, viser seg fra sin beste side. At sommeren er kjølig ser ikke til å bety noe for denne enestående liljen. Nå er min hageflekk skjermet av hekker og andre beplantninger, slik at vinden ikke tar der liljen står. Det hever temperaturen en hel del og skaper tildels drivhusforhold. En herlig og enestående hageplante!

Lilium1

Her reiser Lilium ‘Latvia’ seg i sin fulle høyde – to meter

Lilium4 Lilium2

Drøm om høysommeren

Alche-pio

…det må det være lov å ha i april. Selv om isvinden fra nord har etterlatt en uttørket og død verden går det rykter om at vinden skal snu. At vi en morgen skal våkne og kjenne en helt ny eim av fuktig sønnavind. Jorda vil dampe av fruktbarhet og spirene styrte i været. Så kort tid det går før hagen ser ut som på bildet! Hemmelighetsfulle pioner i det skyggefulle krattet, kniplinger av stormarikåpe i solstreifet foran.

Vil du ha en problemfri og tøff staude, ta en titt på stormarikåpa (Alchemilla mollis). Ingen kunstige kjempeblomster, bare gulgrønn frodighet som tåler nær sagt alt. Aller best er den som draperi nedover steiner og murer. Alltid like frisk og livskraftig.

Vinterblomst

Eranthis h

Den lever opp til navnet sitt, Vinterblomst, (Eranthis hiemalis). I år var den ute i midten av februar – med ett. Så brått at jeg ikke kan være si sikkert når de gule kronene åpnet seg. De bare var der da jeg tilfeldigvis gikk forbi en dag som var like gledesløst februargrå som alle andre. Dette er den første som blomstrer hos meg. Hadde jeg hatt snøklokker, måtte nok også de sett seg slått av vinterblomst. Vinterblomst-knoller skal en sette mange av og tett sammen. Hver for seg gir blomstenfor et puslete inntrykk. En skokk av dem, en tjue stykker satt med 5-6cm avstand gir deg et SMACK! rett i synet.

Litt botanikk: Vinterblomst er en av de mer primitive slektene i Soleiefamilien. Ser du likheter med ballblom (Trollius) har et godt øye for taksonomi, for ballblommen står nær Eranthis-slekta. Men økologisk er det mye som skiller. Eranthis er ingen fuktengsplante og i plenen ville den ha omkommet. Sett knollene i løs, åpen jord i godt lukete bed eller innunder busken, omtrent slik du ville behandlet blåveis.

Vinterblomst har sin opprinnelse i Sør-Europa, men tåler mer kulde enn en skulle tro. Liker den seg, setter den frø og sprer seg. Frøplantene er små og det er fort gjort at du luker dem bort, så hold gluggene åpne når du dyffer og ordner i bedet.

Eranthis er en av mine vår-favoritter. Ser ikke bladkransen ut som en blondekrage under blomsten? Etter avblomstringen er bladverket en pryd. Det er mer enn man kan si om mange vårblomster.

Bergasters

Aster amellus i september

Aster amellus i september

Aamellus8

Nærbilde

Kan det tenkes en mer velkommen opptreden i hagen enn det Bergasters (Aster amellus) gjennomfører fra august til oktober? Intet påtrengende og fort glemt revynummer der i gården, bare masse vakre blomster på en frisk og problemfri staude gjennom hele ettersommeren og høsten. Bergasters hadde kunnet gitt liv til alle hagene som på denne tiden ligger livløse og bare venter på at vinteren skal komme og gjøre ende på elendigheten. Men det skjer sjelden, for det er ikke ofte en ser asters i hagene i våre dager. Det rare er at det er i eldre hager jeg støter på asters. Forklaringen? Før fikk folk hageplanter av naboer og av kjente, i dag kjøper de dem i hagesenteret – om våren.

Aster amellus foretrekker lettere jord enn andre Aster-arter. Kalk og sol liker den også. Planten kan bli gammel under slike forhold. Det fins mange sorter av Bergasters og  av dem har jeg  falt for sorten ‘Veilchenkönigin’. Dette eksemplaret kjøpte jeg på salg nå i høst og det blir nok litt av et syn til neste år:

Asteram

‘Veilchenkönigin’