Iris-tiden er her

Irissibirica

Blå Sibir-iris varsler at våren nå er over og at sommeren er kommet. Nå tar de solide og respektable staudene over i bedene. Tida for ungdommelige overdrivelser er over for i år. I bondehagen er forsommeren knapt tenkelig uten denne vakre og villige sverdliljen. Sibiriris (Iris sibirica) må være tidenes mest lettvinte hageplante. Uendelig tolerant overfor jord- og solforhold, men aller frodigst på fuktig, tung jord i full sol. Blomstringen er rik og langvarig. Det fine er at iris-bladene gir karakter til hagen også etter blomstring. Bladene er med på å gi det halvtropiske preget jeg liker ved en hage og som kontrast mot store, runde former er den uovertruffen.

Stjerneskjerm

Astrantia

«Sommernattens vaktpost». Sorten på bildet har sterkere rødfarge enn det vi vanligvis ser på Astrantia. Artene Astrantia major og A. maxima har begge litt anonyme grønnhvite blomster. Disse sterkt røde sortene vil nok selge langt bedre, men de vanlige, lyse Stjerneskjermblomstene gjør seg godt i skyggen  og mot en mørk bakgrunn. Lenge før Solhatt, Asters (de fleste) eller Bakkestjerne åpner sine kurvblomster er stjerneskjermen der – bildet er tatt i juni. Blomstringen vil vare ved i måneder framover. Astrantia ser ut som en kurvblomst, men tilhører den store (og ensformige) skjermplantefamilien. De fleste stauder elsker sol og mistrives på mange steder Stjerneskjerm vil finne seg vel til rette. Under trær, på tørr, mager jord i selskap med bregner og andre nøysomme planter står den fint og frodig. En langlivet, fin gammel hagestaude med moderate spredningstendenser.

Den vakreste Primula?

Primulaviallii2

I hagen er det Primula vialii som får mest oppmerksomhet av alle de vakre blomstene i slekta. Andre arter kan vel imponere mer i masseplantinger, men som enkeltplante står P. vialii ut i enhver hage. For samlere av surjordsplanter eller ganske enkelt de som samler på Primulaarter er Primula vialii et must. Har du sett sånne to-fargete blomster før? Det er begeret i blomsten som er rødt, mens kronen er fiolett. Du er ikke den første som forveksler P. vialii med en orkide. Orkideprimula heter den ganske riktig på norsk. Ikke så ulik vår viltvoksende Flekkmarihånd, egentlig. Eller en forvokst Muscari-art, kanskje? I alle fall er dette en staude som formeres med frø og som du må regne med å måtte så om igjen etter et år eller to, for gammel blir den ikke. Primula vialii kommer fra Vest-Kina og ble spredd til Europa for ca. hundre år siden. Til å begynne med het den P. littoniana. Fuktig, humusrik jord i halvskygge blir bra.

Hakonegress

Hakonegras-4

Hakonegress (Hakonechloa macra) er et prydgress som passer svært godt som kantplante. Som masseplanting rundt et bed er det utmerket, mye flottere enn som et enslig tue inne i bedet. Sorten ‘Aureola’ er meget iøynefallende og det er nesten alltid den en ser plantet. Hakonegress minner om en mini-bambus, men visner ned om vinteren. Dyrking i krukke er også en mulighet. Da tar en krukka inn i frostfri oppbevaring vinterstid. Hakonegress er ikke noe for de tørreste og mest brennhete vokseplassene. Det er et næringskrevende og setter pris på god drenering og jevn fuktighet lett skygge. Ikke noen breial og innpåsliten plante. Nei, hakonegress vokser langsomt, men blir med tida ei tett og frodig tue.

Hakonegras-7 Hakonegras-6 Hakonegras-5 Hakonegras-2

Thornton Hall – plantene

THall-planter-74

Thornton Hall er en orgie i farger, og det er staudene som står for det meste. Men busker og trær er en viktig del av staudebedene og det er vi mindre vant til i Norge. Vitsen med å blande inn lignoser i bedet er å gi hold og struktur til beplantningene og å forlenge interessen ut over blomstringstida til staudene. Det meste var i full blomst 3. juli og hagen var planlagt med det for øyet at den skal ha sin store stund den dagen. Mengden av planter kan lure mange til å tro at det er mange forskjellige plantearter på Thornton Hall. Det er det ikke. Virkningen oppnås ved at en har store felt av en og samme plante, ofte satt opp mot en eller annen kontrastvirkning. Dette er en klok måte å gjøre det på. som mange kunne ta lærdom av.

THall-planter-32

Valmuer

THall-planter-22

Tradescantia (foran) og Phormium

THall-planter-27

Salvia nemorosa (bak)

THall-planter-16

Cotinus coggygria (foran) og Verbascum

THall-planter-15

Eryngium

THall-planter-13

Cornus alternifolia ‘Argentea’

THall-planter-11

Pyrus salicifolia

THall-planter-6

Iris germanica (foran) og Alstroemeria

THall-planter-5

Lupin (venstre) og Heuchera

THall-planter-2

Rodgersia pinnatifolia

THall-planter-89

Heuchera (foran) og Acer shizawanum

THall-planter-88

Iris germanica (foran) og Berberis thunbergii

THall-planter-87

Lychnis (foran) og Alstroemeria

THall-planter-86

Lychnis (foran) og Cotinus coggygria

THall-planter-84

Fremontodendron klatrer på husveggen

THall-planter-81

Salvia nemorosa foran. Vintergrønne busker innimellom staudene

THall-planter-72

Aster alpinus

THall-planter-65

Lupin og Geranium magnificum

THall-planter-63

Cytisus battandieri (Marokkansk ginst)

THall-planter-62

Trdescantia, Phormium og Echinacea

THall-planter-49

Den rødbladete busken er Photinia fraserii

THall-planter-43

Nærbilde av Echium-art

THall-planter-41

Denne Echium-arten stammer fra Makaronesia (Kanariøyene og Madeira) De er treformete slektininger av de urteaktige artene som fins i Europa, f.eks. E. vulgare, Ormehode. Interessante reliktplanter fra Tertiær-perioden

THall-planter-42

Krypklokke (Campanula portenschlagiana) og Lammeøre (Stachys byzantina)

THall-planter-35

Tritonia crocata foran og Salvia nemorosa bak

THall-planter-33

Hosta er hardføre stauder med eksotisk utseende

Hosta

Kuldetålende bladplanter som ligner tropiske planter til forveksling? Ikke rart at de ble tatt inn om vinteren, den gang Hosta var ny i Europa. De kalles somme tider bladliljer, staudene i slekta Hosta. De er er ikke lett å komme forbi når du skal kjøpe hageplanter. Bare en ørken-lignende hage er en Hosta-løs hage. Blomster i alle farger, det er fint, men tipper lett over i rein farge-kannibalisme, der ingen blomster klarer å ta seg ut til sin fordel. Bakgrunn, struktur, ro – der er det Hosta kommer inn og gjør sin magi.

Går du inn i Hosta-verdenen er det fort gjort å bli værende. Spennvidden i bladfarger, bladstørrelse, mønstre og form er så stor at en hage bare av Hosta er tenkelig. De har jo blomster også, for søren. En skyggehage med bladliljer og en bregne eller to er mer enn et sært påfunn. Har du lyst på tropisk hage her oppe i Norden, er  Hosta ikke bare et lurt knep, du kan neppe klare deg uten. Dette er hardføre stauder som lager mer enn en god etterligning av Canna og ingefær. Men opprinnelsesstedet er altså Øst-Asia, særlig Japan.

Hvilke arter bladliljer er å få i handelen?

Hosta fortunei, Breihosta, er den vanligste arten. Ei stor tue med eggforma-tilspissa blad. Nøysom plante som liker fuktighet og inneholder mange kultivarer med brokete blad. ‘Aureomarginata’ har gul bladrand. Selv har jeg sorten ‘Albopicta’ med hvit bladrand plantet i hagen og setter stor pris på den. Det er Breihostaen du bør plante mest av i de fleste hager. Som bakteppe for alt det andre.

Hosta lancifolia, smalhosta, passer i nordveggen, som kantplante eller som underplanting ved busker. Smalhostaen var den  som våre foreldre og besteforeldre oftest brukte i hagen. Etter min mening den arten som har minst å by på, men det kommer vel av at jeg er vant til å finne den i de aller kjedeligste hagene. At Smalhosta er en nøysom staude er det ingen tvil om. De lilla blomstene er forresten fine nok.

Hosta sieboldiana, Dogghosta, er den største og staseligste i slekta. Den er en typisk solitærplante som gir hagen et eksotisk og halvtropisk preg. De grågrønne bladene er en god kontrast til all grønsken. For variasjon kan du velge sorten ‘Frances Williams’ med gule bladkanter. Sorten ‘Elegans’ er en ekstra høyvokst og livskraftig utgave av Dogghostaen.

Hosta plantaginea, Glanshosta, dufter! Hvite, velluktende blomster om høsten er helt topp, men det er de blanke bladene som har gitt planten navn. Mellomstor til Hosta å være. Synd Glanshosta er så sjelden å se i handelen.

Hosta sieboldii er en liten art som ikke har mye felles med Dogghosta. Typisk for arten er smale, hvite bladkanter.

Hosta undulata, Bølgehosta, har bølgete, hvitstripete blad. Planten blir ca. 30cm høy.

Hosta ventricosa, Grønnhosta, er en storvokst Hosta med mørkegrønne blad som er blanke på undersiden.

Hosta dekker bakken godt. Få eller ingen ugras kan ta opp konkurransen med ei tue av bladlilje. Blant dem vil jeg framheve den suverene ugasknekkeren Dogghosta. Samtidig er den vakker som solitærplante i et skyggefullt miljø.

Navneforvirringen er stor i slekta. Den har ikke blitt bedre av at mye av det som selges er hybrider mellom artene. Antall sorter er stort og du kan få alle mulige bladfarger (Så lenge du tar grågrønt, mørkegrønt eller gult). Striper av hvitt og gult går igjen i et flertall av sortene.

[portfolio_slideshow id=7625]