Stein og belysning i oppkjørselen

Ganske riktig leder denne oppkjørselen fram til et enkelt og modernistisk hus. Etter mitt syn er dette en stilig løsning som lyser av kvalitet. Det er vanligvis ikke helt min stil, men jeg gir den et klapp på skuldra, i alle fall. Prikken over i’en er stripa av grus som skiller belegning og mur. Grusstripa gjør at det bombastiske preget løser seg opp og belegning og mur kan sees hver for seg og beundres hver for seg.

Natursteinsmurer

 

 

 

…er noe av det fineste vi kan anlegge i hagen. Murer kan være vakre i seg sjøl, skape rom i hagen og gi gode dyrkingsmuligheter for planter. Men det er mange måter å gjøre det på. Da tenker jeg ikke bare på det tekniske: fundamentering, stabling og støping. Jeg tenker også på hvordan muren kan brukes med størst mulig effekt i hagen. Slik at den ikke bare forteller at her skorter det ikke på gryn, men at det ligger en tanke bak utforming og plassering.

Mur av kampestein

…er et ettertraktet element i hagene. Det blir finest når du har stor kampestein med ei flat side. Den første (og største) steinen graver du halvveis ned og så bygger du oppå den. Stabilt blir det om du lar sidene skråne litt innover og får litt bredde på muren. Værst er det å få tak i egna stein. Kampestein eller jordestein er i mange tilfeller ikke noe en leiter etter, men noe en finner, hvis du skjønner hva jeg mener. Kampestein ligger ofte i en frasortert haug i grustaka bortover og minner oss om eierens mangel på forretningssans. Ellers ligger det haug jordestein på enkelte gårder som et minne om gammelt slit.

Stein og symmetri

Og i bakgrunnen finner vi ganske riktig et funkishus med det samme formspråket som denne vedlikeholdsfrie og stilrene gårdsplassen. Heller ingen overraskelse at man har valgt disse oppstamma sypressene som grønt innslag. Det er planter som ser fiks ferdige ut med det samme de kommer på plass og som ikke byr på noen overraskelser seinere. Ser en gårdsplassen nærmere etter i sømmene finner likevel små avvikelser. Det er et interessant fargespill i belegningen, som er av en type jeg ikke kan huske å ha sett før. Og langs muren i bakgrunnen går det ei stripe med singel i glade farger. Kult med lyspunktene også – firkanta, naturligvis!