Vintergrønt, stein og sviller foran huset

Noget bastant, får en si, men umåtelig populært i dag. På plussida setter vi at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og like fint om vinteren som om sommeren. Det holder i massevis for mange. Her er det i tillegg valgt en plante som ikke krever utskifting etter få år, slik som tuja, f.eks. Er det noe minus ved å ordne seg på denne måten? Tja, fordelene med hagen er samtidig ulempene: Årstidene går ubemerket forbi, det er det ene, og hva kan en egentlig gjøre i denne hagen? Eller er det en hage? Forbildene finner vi uten tvil i offentlige grøntanlegg. Det hviler definitivt ikke en kvinnes hånd over det som er laget i stand her. Maskulin estetikk dominerer fullstendig. Hva er feminin estetikk? Har denne hagen havnet i den ene veigrøfta, befinner  feminin estetikk seg i den andre veigrøfta med alle sine fargespill, hengeseljer og snurrepiperier. God hagedesign balanserer de to verdenene, maskulint og feminint, mot hverandre. I de mest vellykte hagene ser jeg at maskulint og feminint holder hverandre i sjakk i evig omfavning.

Svilletrapp

…er solide saker. Armeringsjern ble slått gjennom svillene og langt ned i undergrunn eller fjell. Trappa har en fin bue og trinnene er godt dimensjonert (to opptrinn og ett inntrinn=65 cm). Men utetrapper ser alltid best ut når terrenget rundt utgjør vangene på trappa. Eventuelt at trappevangene ikke stikker for mye opp i forhold til terrenget rundt. Poenget er at trappa skal trykkes inn i terrenget, ikke ligge oppå. Det løser seg på venstre side av denne trappa, for her skal det fylles på jord til et bed. Men på den andre sida har vi en jobb å gjøre med å få noe til å vokse som skjuler og «drar ned» trappa.

Trappens eier er forøvrig nå under behandling for skiveutglidning i ryggen.