Syrinvelkomst

Tenk, to fantastiske syriner fra Kina i et allminnelig norsk nabolag i juni. Det er vippesyrin (Syringa sweginzowii) foran og Yunnansyrin (Syringa yunnanensis) bak. Yunnansyrin er som du ser høyere og du får tro meg når jeg sier den er smalere enn vippesyrinen, også. Vippesyrinen er likevel den mest flashy av de to skjønnhetene, mener nå jeg. Rart en ser «seine» syriner så sjeldent, det er nemlig svært enkelt å formere dem. Du gjør slik: Når blomstringen er på hell skjærer du av de ytterste 15 cm av et årsskudd like under et bladpar. Klipp av det nederste bladparet, det meste av bladverket ellers og sett stiklingen i en blanding av sand og naturtorv med en hvit plastpose over (en sånn som brukes i papirkurver er fin). Sett potta i skyggen og før sommeren er over har du en ny plante.

Vippesyrin – Syringa sweginzowii

Kan det tenkes en mer perfekt hagebusk? Elegant i formen, riktblomstrende og duftende. John Fiala skriver om duften i «Lilacs. The genus Syringa»: «Its fragrance is a haunting, spicy scent that brings one back to the spice stalls of the bazaars of old Cathay». Det er interessante kontraster mellom rødbrune kvister og rosa blomster og mellom kronbladenes rosa utside og hvite innside. En legger merke til fargekontrastene på langt hold og blikket blir uvilkårlig dratt mot busken. Nesten ukjent i sørnorske hager har den ifølge sortslisten blitt mest plantet i nord (H7). For noen år siden skal den imidlertid ha blitt plantet i Frognerparken. Hvordan gikk det, tro?