Eksotisk tre under fjellet

S.reticulata11

I slutten av juli i Rjukan: Et mellomstort tre med hvite, duftende blomster. Treet er en sommersyrin, Syringa reticulata. Det har stått der i en årrekke i hagen ved en av direktørboligene. Men direktøren har visst dratt sin kos – i likhet med så mange av innbyggerne i Rjukan. I likhet med industrien er sommersyrinen bare et mellomspill i byen, men syrinen holder ut lengst! Dessverre er den ikke plantet andre steder i Rjukan. Sommersyrinene her i landet ble plantet i første halvdel av forrige århundre. De er som kulturminner å regne og forteller at norske kapitaleiere, industrimenn og akademikere på den tida var en tett sammenvevd klasse med stor tørst på kultur og vitenskap. De var sterkt opptatt av at alle slags impulser fra det store utland skulle hentes til Norge. Når nye og sensasjonelle hageplanter ankom universitetene eller NLH, gjorde bekjentskaper og slektskap at de ble spredd via både via formelle og uformelle kanaler. Nå er alt bare falmete minner fra en annen tid. Men fortsatt kan man lese noe om andre tider ut av et uventet eksotisk tre når man står i en forfallen hage i Rjukan, mens muezzinens rop høres fra et åpent vindu i sommerkvelden og kaller til bønn.

Den lange veien nedover har gitt Rjukan en egen «fin de siecle»-stemning. Det er vanskelig å oppholde seg der uten å lukte glemselen og sorgen. Egentlig er det en turistattraksjon i seg selv.

Syringa reticulata stammer fra Japan og kan dyrkes helt inn i sone 7. Knallhardfør, med andre ord, og nøysom. Tidligere var sommersyrinen kjent som Syringa amurensis var japonica. I mange land brukes den som gatetre, men i Norge har den aldri riktig kommet seg ut av direktørhagene.

Syrin med høstfarge

Vårsyrinen, Syringa oblata, erstatter den europeiske syrinen i Nordkina, Mandsjuria og Korea. Blomstringen og duften er minst like fin og som bladplante skal den være overlegen Syringa vulgaris. Etter at jeg i vår var så heldig å få kjøpt en Syringa oblata var. dilatata ‘Cheyenne’ kan jeg se dette med egne øyne. Bildet er tatt 15. oktober og ‘Cheyenne’ er i ferd med å skifte fra gult til rødt. Bladene er tjukke og læraktige og formen, ja, hvis S. vulgaris er spar, er S. oblata som hjerter.

Syrinvelkomst

Tenk, to fantastiske syriner fra Kina i et allminnelig norsk nabolag i juni. Det er vippesyrin (Syringa sweginzowii) foran og Yunnansyrin (Syringa yunnanensis) bak. Yunnansyrin er som du ser høyere og du får tro meg når jeg sier den er smalere enn vippesyrinen, også. Vippesyrinen er likevel den mest flashy av de to skjønnhetene, mener nå jeg. Rart en ser «seine» syriner så sjeldent, det er nemlig svært enkelt å formere dem. Du gjør slik: Når blomstringen er på hell skjærer du av de ytterste 15 cm av et årsskudd like under et bladpar. Klipp av det nederste bladparet, det meste av bladverket ellers og sett stiklingen i en blanding av sand og naturtorv med en hvit plastpose over (en sånn som brukes i papirkurver er fin). Sett potta i skyggen og før sommeren er over har du en ny plante.

Syrin fra øverste hylle

[imagebrowser id=14]

Ungarnsyrin (Syringa josikaea), vanlig syrin (S. vulgaris) pluss de gamle sortene av S. vulgaris er i de fleste tilfeller det du har å velge mellom på hagesenteret. Det vil si, sorten  vulgarissorten ‘Sensation’ og dvergsyrinen, S. meyerii ‘Palibin’ er velkomne tillegg i sortimentet ikke så få steder. Men er det nok? Nei, hundre års arbeid med å frambringe finere sorter kan vel ikke være bortkasta. Ta f.eks. en kikk på sorten ‘Josee’ som her er fotografert i en hage i Østfold. ‘Josee’ er en krysning der Syringa patula, S. microphylla og S. meyerii inngår. Syringa patula og S. meyerii er av de beste og mest blomsterrike små hagebusker vi har. Det gjelder også S. microphylla, som i tillegg har en interessant egenskap: Blomstringen fortsetter utover sommeren og høsten. Dette er brakt videre i ‘Josee’. som etter hovedblomstringen i juni har flere utbrudd utover sommeren. ‘Josee’ er i det hele tatt en kompakt, riktblomstrende duftende og elegant busk. Den er en pryd for enhver hage, liten som stor.

Syringa tomentella

«I saw this plant in flower for the first time on July 9, 1908 on the frontiers of eastern Tibet at an altitude of nine thousand feet, and I thought then that I had never before seen such a handsome species of lilacs. It had foot high, broad panicles of pink- to rosy-lilac colored flowers and on other bushes they were white. The plants were eight to fifteen feet high, much branched yet compact in habit and the wealth of flower clusters made it conspicuous from afar», skriver E. H. Wilson i sin bok Aristocrats of the garden. Plantesamleren Wilsons beretninger fra China er forøvrig ren kulturhistorie, og spennende dertil.

Hundre år etter blomstrer Syringa tomentella – filtsyrin – i hagen min. Den var stikling for tre år siden og ser ut til å bli en høy og smalvokst syrin med små blad og et særdeles elegant preg. Dufter søtt.